Så var julaften over, og vi ble som vanlig ikke ferdig med gavene før rundt en time ut i første juledag. Og sånn skal det være. Middag i seks–syv-tiden, så dessert et par timer etterpå, og så gaver i ti–elleve-tiden. Forstår meg ikke på folk som er ferdige tidlig. Eller folk som hiver ut juletreet nesten før middagen er oppspist.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dagen startet med “Snekker Andersen og julenissen”, etterfulgt av litt avslapping og adventskalenderåpning, samt en tur ut for Pokéstop, smør, og melk. Så kom det jeg alltid trenger for å føle julestemninga skikkelig … “Reisen til Julestjernen”. Sonjas sang gir meg alltid våte øyekroker. Så var det tid for julegrøten. I år var det mamma som fikk mandelen. Lurer på hva slags gave hun får, siden jeg tror vi har gått bort fra marsipangriser

. Så var det bare å vaske gølvet, barbere seg, vaske seg selv, og få på seg finstasen, for så var det bare kort tid igjen til julemiddagen …

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I år ble det ribbe, men jeg spiste i all hovedsak medisterkaker, sossiser, rødkål, mandelpoteter, og saus. Jeg trenger ikke mer. Kanskje bortsett fra noen glass av en nydelig Valpolicella Ripasso. Og til dessert ble det som vanlig krumkaker, strull, og krem med diverse syltetøy. Resten av familien gikk for de tradisjonelle (for dem) multene, men siden jeg aldri har likt smaken av multer, gikk jeg for min tradisjon … bringebær.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og så kom gavene, da. Og her skal først alle gavene deles ut (nissekostymet var utlånt til typen til minstesøss som skulle være nisse for niesa si, så jeg tok en lang topplue på og var fjøsnisse for anledningen), og så skal de åpnes én og én etter tur. Slik får man julaften til å vare lenge, og man kan virkelig nyte gavene. Både sine egne og andres. Sånn sett er jeg glad for at ingen av oss har barn, vi hadde sikkert blitt meldt inn til noen for å fôre barna med koffein slik at de kan holde ut like lenge som oss andre.

Fra min mor fikk jeg to brettspill jeg ønsket meg: “Bøkenes verden” og “Concept.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fra min far fikk jeg mange bøker jeg ønsket meg: “Mystikk og overtro i Oslomarka” av Even Saugstad; “Full sirkel” av Jørgen Nordeng; “Tjensvoll og jeg” av Rune Bjerga; “Uhyrlig” av Erling Sandmo”; “Løgnen” av Yrsa Sigurdardóttir.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fra Oda Karoline og typen fikk jeg et valgfritt spill på Steam.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fra Hanna Tora fikk jeg en t-skjorte med bilde av katten min på, samt en aftershave fra Emporio Armani, med et dårlig skjult hint om at jeg må begynne å bruke den for å plukke opp damer når jeg går på butikken eller er på jobb (uansett hvor uetisk _det_ er).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fra min kusine Kirsti fikk jeg en kul t-skjorte og mange fete klistremerker.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fra Steinar fikk jeg en powerbank, og det var bra, for jeg har trengt en ny en med mer juice.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fra Øyvind fikk jeg boken “Ikkje denne guten” av Åsmund Forfang.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fra Daniel fikk jeg diverse godsaker fra Vietnam, som Pocky med forskjellige smaker, Koala-kjeks, Marmite, og dragefruktvin.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fra Trude fikk jeg et portrett av meg, perlet, og det er så himla kult at jeg er på god vei til å ta i bruk positive superlativer fra 80- og 90-tallet for å beskrive det. Mondo tubular!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fra kattene fikk jeg gavekort på Ark.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fra Søra fikk jeg et VISA-gavekort fra Sparebank 1.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Alt i alt er jeg svært fornøyd (som alltid) med årets gaver, og jeg håper mottakerne av mine gaver ble like fornøyde som meg. Fatter virka å være på god vei, etter å ha fått Sigmund Falchs “Då far såg ei fin ei fra Kenya”. Utrolig morsom bok, han lever nok 61 år til etter all den latteren!