Vær-Sjur, den opprinnelige logoen.

 

Lørdag er det klart for tiårsjubileumet til Oktoberrock, her på Orkanger. I Orklahallen, faktisk. Og man må vel ta såpass i, for det er kanskje ikke plass til Slade i fjøset på Fannrem. Tindrum under tvil, men nei, den nyeste versjonen av hallen er nok det beste stedet. I alle fall med tanke på antall mennesker som kan dukke opp for å se 2015s utgave av dette legendariske rockebandet, som fortsatt roter rundt med to av originalbesetningen (og hvordan de har klart det, er et spørsmål for noen andre).

Jeg skrev om bandet i Vær-Sjur 13. februar i år, og nå som det nærmer seg tiden, tenkte jeg å la dere lese om det igjen, for kanskje å finne ut litt om noen av sangene de kanskje spiller lørdag aften.

-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-

I dagens Vær-Sjur skulle det egentlig handle om folk og prog rock, men siden jeg nettopp kjøpte billett til Oktober Rock 2015, skal det i stedet handle om det nyeste bandet de har sluppet per dags dato (fredag 13. februar 2015). Det britiske glam rock-bandet bestående av vokalist og gitarist Noddy Holder, bassist og vokalist Jim Lea, gitarist og vokalist Dave Hill, og trommeslager Don Powell, nemlig Orklahallen-aktuelle Slade.

«Mama Weer All Crazee Now» er fra tredjealbumet, «Slayed», fra 1972. 12 år senere ble den covret av Quiet Riot. Sangen kom til da de spilte en konsert i Boston Gliderdrome i Lincolnshire, hvor en dørvakt hadde fortalt dem at det forrige bandet som spilte der, hadde vært fulle og galne på whiskey. Originaltittelen var «My My We’re All Crazy Now», så endret manageren «My My» til «Mama», og bandet sørget for rettskrivingen etter det igjen.

«Cum On Feel the Noize» er en sang fra samlealbumet «Sladest» fra 1973, som føk rett til førsteplass da det ble sluppet. På denne sangen, prøver bandet å gjenoppleve og skrive om atmosfæren på konsertene sine. Den het egentlig «Cum On Hear the Noize», men Noddy Holder endret tittelen når han husket følelsen av lyden av publikum i brystet. Introduksjonen «Baby baby baby!» er en mikrofon-test Holder gjorde, som de valgte å ta med. Sangen ble også kjent igjen da heavy metal-bandet Quiet Riot covret den, og hadde sin største hit med den.

«Far Far Away» er fra albumet – og soundtracket til filmen – «Slade in Flame», fra 1974, og sangen ble utgitt for å promotere filmen. Opprinnelig het den «Letting Loose Around the World». Holder fikk ideen til sangen da han og manager Chas Chandler sto på en balkong i Memphis og så utover Mississippi. Holder sa «I see the yellow lights og down the Mississippi», og Chandler svarte med «Write that song, now!». Så gikk han inn i naborommet, og en halvtime senere hadde han skrevet den. Sangen handler om det å være langt hjemmefra, og å lengte hjem. Den tyske buskeren Gee Gee Kettle har gjort et flott cover av den.

«My oh My» er fra deres ellevte album, «The Amazing Kamikaze Syndrome», fra 1983, og er en power ballad, med kraft nok til å supplere en middels stor by. De laget også en versjon i swing-stil med The Monty Babson Big Band, etter et forslag fra Frank Sinatra. Denne versjonen ble utgitt i 1985, som b-siden på singelen «Do You Believe in Miracles?».

«Run Runaway» er også fra det ellevte albumet, og er mer hard rock enn glam. Melodien er inspirert av hymnen «There is a Happy Land», og Holder har oppsummert sangen som en rocka, skotsk jig. Sangen bygger videre på kraften til «My oh My», og er fylt med hes synging, virvlende gitarer, ville fioliner, og til og med tungmetall-sekkepiper, det hele hjulpet i vei av skikkelige åttitallstrommer, for skamløst å sitere Dave Thompson fra allmusic. Sangen kan sies å handle om en person som flykter fra noe, og sangens forteller ser ned på vedkommende for å flykte fra problemene sine.

Spilleliste

YouTube