web analytics
Mastodon

– Ingen som tar opp et lån og kjøper seg en bopel er vel egentlig friske i huet


Bursdag. Ett år eldre. Hva har jeg egentlig oppnådd dette året? Hva skiller dette året fra tidligere år?

Vel. Huset jeg kjøpte rundt bursdagstider i fjor er endelig pusset opp og jeg har endelig flyttet ut. Igjen. Men i motsetning til sist, betaler jeg ikke husleie («bare» ned et huslån og alle andre utgifter, og hvorfor var det ingen som fortalte meg hvor dyrt dette er? Har jeg råd til mat? Kommer jeg til å sulte som den gang jeg var student og brukte studielånet på bøker, DVD-er, og plater?), og om noe blir ødelagt, må jeg selv fikse det. Og jeg trenger ikke flytte hjem igjen når sommerferien starter.

Ikke for det, siden jeg jobber og ikke studerer, har jeg strengt tatt nesten ikke sommerferie. Ikke åtte uker, i alle fall. Mer som tre, og de siste årene har jeg bare tatt ut én uke per sommer. Har da ikke tid til å ta ferie når man skal lage avis! Uansett hvor sjuk og sliten man blir av det.

Ideelt sett, skulle jeg vel egentlig ha tatt meg noen måneder fri. Men for å ha råd til det, må jeg spare. Og gå til psykolog i et par år først. For jeg har en plan, og en del fobier å fjerne, men det er en annen og mer alvorlig historie. Ikke _så_ passende for et tilsynelatende humoristisk øyeblikk.

Men, ja. Bursdag. Oppsummering av de siste 12 månedene. Jeg har ikke blitt noe friskere mentalt sett, i alle fall. Men ingen som tar opp et lån og kjøper seg en bopel er vel egentlig friske i huet. Bruke så mye penger bare for å ha noe man kan kalle sitt eget. I det minste klarte jeg å pusse opp hele greia uten å bruke mer enn rundt 50 000 kroner, og jeg leide ikke inn en eneste snekker eller maler, selv om jeg ofte skulle ønske jeg gjorde det. Åh, mine stakkars skuldre, armer, og rygg.

Jeg kan heller ikke skryte på meg å ha blitt mer sosial, selv om jeg har deltatt på et sosialt treff med lokalaviser og et todagers bryllup hvor det føltes som jeg til enhver tid var omringet av hundrevis av anmassende mennesker

traditions, ethnicity and socio-economic conditions and alsothe patient and partner’s preference, expectations and viagra pill.

. Heldigvis kjente jeg brudeparet. En og annen gjest, og fotografen. «Men det er da normalt å kjenne brudeparet om du er i et bryllup» tenker du kanskje. Mja, folk gjør mye rart for gratis mat. Jeg gikk på en visning en gang fordi det sto det var servering. Jeg spiste så mange kanapeer …

Alt i alt er nok dette året som tidligere år. Noen plusser, noen minuser, og til sammen blir det … uhm, meh. Godt nok.


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.