Hva skriver man om når man ikke vet hva man vil skrive om? For min del er det én av tre. Musikk, bøker, eller etymologi. Ooh, eller egen mental helse, men det blir dere vel ganske lei av å lese om etter hvert, selv om jeg fortsatt har mye på hjertet om temaet. Men jeg kan vel ikke la denne spalten bli min personlige blogg heller, det er det jeg har hjemmeside for. I alle fall nå som jeg ikke lenger er festfotograf …

Men ja, la oss ta etymologi. Jeg elsker historien om ord, hvor de er fra, hvordan de kom til å være som de er i dag, forskjellige betydninger de har og har hatt opp gjennom tidene … Skjønt, dette har jeg vært gjennom før, da jeg skrev om kreft og kreps tidligere i år.

La oss heller gå for et tema. Vi kan begynne med ord som kanskje ikke så mye i bruk lenger, og i disse dager er det vel mest de av oss som levde i forrige årtusen som husker dem fra Donald-blad og Olsenbanden.

Først vil jeg ta for meg lømmel. En frekk, hensynsløs gutt eller ung mann. Det kommer fra det tyske lümmel, avledet av middelhøytysk lüeme som betyr «slapp, matt», og er beslektet med norske «lam».

Lam er i denne betydningen et adjektiv som betyr uten rørlighet. Det kommer fra det norrøne lama, lami, avledet av germansk *lama-, som også har gitt det middelhøytyske lüeme (se over). Det germanske *lama- er gjennom indoeuropeisk *lem- (som betyr «sønderbryte»), beslektet med litauisk limti «brekke», og russisk lomit’, som også betyr «brekke». Er ikke dette interessant?

I samme stil som lømmel, har vi bengel. En uoppdragen og sleivet unggutt. Ordet kommer fra lavtysk eller nederlandsk bengel, som egentlig betyr «stokk, kjepp», og er beslektet med norrøne banga, «slå, hamre» og norsk banke.

Slubbert kommer fra dansk, slubbe «bevege skjødesløst, henge slapt». Det samme som slask. En upålitelig unnasluntrer.

Så har vi jypling. En ung, uerfaren (og viktig) fyr, grønnskolling, oppkomling. En som tror han er noe, en spirrevipp. Ordet er beslektet med dialektordet jopp «liten narr, guttunge».

Vi fortsetter med tølper. Grunnbetydningen er «innbygger i en landsby», etter gammelfransk vilain «bonde, ubehøvlet person», via tysk tölpel, av middelhøytysk törpel, törpere, som igjen kommer fra gammelnederlandsk dorpere, avledet av dorp «landsby», som igjen er beslektet med norske «torp», som kommer fra det norrøne þorp «liten gård, småbruk».

Men det er mer. Laban, for eksempel. Fra nedertysk laban; trolig det bibelske personnavnet Laban, som vi får høre om i 1. mosebok, hvor han fremstår som upålitelig og hensynsløs. Betydningen er påvirket av andre nedertyske ord, bl.a. labben «henge slapt».

Vi avslutter dagens spalte med det jeg aktivt prøver å unngå å bli. En slask. En doven, slapp, og upålitelig mann (eller gutt). Fra verbet slaske «gå i slaps eller søle så det plasker», og det dialektale slasen «løs, slapp i kroppen».