De siste dagene denne uka har jeg kommet for sent på jobb. Ikke bra, jeg vet, men det har sine grunner. Og ikke bare det at jeg er et utpreget B-menneske i beste «Ludvig»-ånd. For det går helt greit å komme seg opp halv åtte, pusse tenner, dusje, kle seg, eventuelt lage frokost og lunch (sånn på en god dag, i alle fall). Det er bare det at det er så mye dødtid mellom 7:30 og når jobben starter 9:00

.

Og med dødtid, finner man jo stort sett noe å gjøre. Man leser aviser, sjekker e-post og sosiale medier, spiller spill, ser en film, eller lignende. Eller man gjør som jeg så altfor ofte ender opp med å gjøre, hver bidige morgen, om jeg skal noe eller ikke. Man går fra senga og bort til kontorstolen før man får gjort noe som helst, planter baken godt nedi der, og forsvinner inn i en annen verden. Slik man gjerne ser ens foreldre gjøre etter middag, der de sitter i hver sin del av sofaen med nesa godt planta i nettbrettene og ikke fører en samtale, mens nyhetsankeret på idiotboksen prater i vei for døve ører.

For min del innebærer det å sjekke sosiale medier, mail, og diskusjonsfora. Finne ut hva som har skjedd de 3 – 6 timene jeg har sovet. Og så baller det på seg, og etter å ha soset rundt med alt man soser rundt med før man er skikkelig våken, er plutselig klokken åtte, og det begynner å haste med å få unnagjort morrastellet, slik at man kan sose videre før jobb.

Vanligvis går dette greit, slik at jeg er på jobb i tide, eller noen minutt over, men ikke mye, men de siste dagene … De siste dagene har jeg hatt ansvaret for to katter. Min egen kattunge, Nusse, og min yngste søsters katt, Luna. Luna liker ikke andre. Aller minst Nusse. Nusse er veldig leken og nysgjerrig, og forstår ikke at Luna er like asosial som undertegnede, så hun løper etter når Luna trekker seg unna. Dette fører til mye hvesing og nedstirring, men så langt ingen fysiske angrep, og at når jeg er på jobb, er Luna på badet med mat og vann, mens Nusse har resten av huset som sin lekeplass.

De siste dagene har Nusse mjauet fælt når jeg har stengt henne inne, for at Luna skal få fritt leide til badet når hun kommer inn. Dette gjør at Luna fryser til, og nekter å bevege seg noen steder, uansett hvor mye jeg lokker, ber, eller hva det skal være. Noe som igjen fører til at jeg blir sittende i 15 – 20 minutt, før jeg gir opp og innser at jeg må komme meg på jobb, og ikke kan bry meg om at kattene slåss, om Luna spiser sin egen mat, eller om Nusse spiser den opp, eller hva som skjer, og det er sårt. Rett og slett sårt, selv om jeg vet at dette jo er livet, og at Luna må lære seg å tolerere Nusse, og at Nusse må lære seg respekt for de eldre (og for mennesker, men det er en annen historie).