web analytics
Mastodon

Rundt nullen: Hovsøra og Nerøra

Nullen, eller «nollen» som det heter der jeg kommer fra, er et fantastisk begrep. Et stavangersk begrep, vel og merke, men ja, fantastisk. Her oppe har ingen hørt om det bortsett fra min familie, men det får så være. Jeg bruker det for det det er verdt. Og de fleste turene mine er rundt nullen, i varierende grad. Det fine med denne nullen er at den kan være så stor eller liten, eller så rund eller ikke-rund som du bare vil. Med andre ord, er det en krets. Den henger sammen. Og da jeg først hørte om det, var det i betydningen en tur rundt kvartalet. Men det kan altså være så mye mer enn det.

Så om jeg går hjemmefra og bort til HOB, opp bakkan til foreldra mine, og så hjem igjen på andre sida, har jeg gått en stor null. Går jeg hjemmefra og ned til minstesøss og så hjem via Bekkefaret og Thamshavnveien, har jeg også gått en null. Eller om jeg bare går ned i Njardar gate, bort til Extra, og hjem igjen. Liten null. Men fortsatt en null. Eller om jeg skulle gjøre noe så drastisk som å gå ned til fyret via Damphuset og hjem rundt vannspeilet og opp gjennom Idrettsparken. Stor null. På en måte en sirkel, men definitivt en krets.

Som oftest blir turen en null via Hovsøra og Nerøra. Eller, i disse dager ser det ut til at «alle» har glemt at gaten Grensen faktisk skiller de to ørene. De bare kaller alt Nerøra. Nerviksøra. For en person som bor på Hov og er i (perifer, inngifta) slekt med Richter-familien. Via Paasche, Riiber, Nissen, Holtermann, Schancke, Feltschow, Hammond, og Hagerup. Og med en liten avstikker til Kristiansund, også Øverland. Jajamensann. I det store og hele ganske fornøyd med at jeg har klart å knytte til meg alskens folk. Det er som jeg sier, slektsforskning er som Pokémon – gotta catch ’em all!

Men jeg skriver meg bort. Hovsøra er en ting. jeg er usikker på hvor langt bort den strakk seg, men i alle fall fra Grensen og bortover mot … Rømme? Jeg regner med å ha mitt på det rene om jeg går ned Orkdalsveien og inn i Søndre Skjulsviksgate. Og det gjør jeg jo vanligvis på denne runden. Bort Trondheimsveien, inn i Orkdalsveien ved politistasjonen, S. Skjulsviksgate, Grensen, Strandveien, Fjordgata, Fernies plass, Bekkfaret, Thamshavnveien, hjem. Fin null. Fin runde. Får med både Hovsøra og Nerviksøra. Og er rundt 2 kilometer.

Dette er sannsynligvis blant de enkleste turene jeg kommer til å skrive om. Passer for absolutt alle. Selv de som er livredde for å snuble i sine egne ben, falle, og brekke kravebenet og lårhalsen (meg, jeg er den som er livredd for det, mest om vinteren, men egentlig generelt, om jeg så bare går ned ei trapp hjemme).


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.