Jeg snakker mye om enkle turer, og turen ut mot fyret er definitivt blant de enkleste – og blant de korteste. 840 meter frem og tilbake krever ikke mye. Vel, om det blåser fra fjorden, kan det kreve litt mer, men erfaringsmessig går det greit uansett. Særlig for de av oss med litt tyngde. Jeg har aldri vært redd for å blåse ned fra moloen, akkurat.

I tillegg til å være enkel, er det faktisk mye å se på. Den første biten har trær og planter på begge sider, og man kan se ned i fjæra på yttersida av moloen, og mudderet mot småbåthavna Terna på den indre sida – gitt at det ikke flør, da. Og videre ut er det nok å se på bare med selve moloen og all kjettingen som stikker ut fra den hist og her. Rusten kjetting i forskjellige størrelser. Jeg tar meg selv alltid i å lure på hva den gjør der. Om den har noen hensikt. Og så er det jo ofte fint å stå og glo utover fjorden, eller mot Langbrua eller Thamshavn eller havna. Eller sitte når man kommer frem til «fyret», eller Rorbua, som bygget offisielt heter, men det er forma som et fyr, derav kallenavnet.

Og inne i fyret er det lunt (så fremt ingen ramp har vært der og bedrevet hærverk), det er tegnesaker og en turbok man kan skrive seg inn i, og så kan man sitte der og se ut gluggene og slappe av en stakket stund, før man returnerer.

Det fine med turen til og fra fyret, er at den passer like fint alene om man kjører til parkeringsplassen og starter der, eller om man tar det som en del av en lengre tur. For min del er den ofte en del av en null. Vanligvis Hovsøra og Nerøra, men jeg går ofte innom på større turer også. Eller på turer rundt vannspeilet.