I går (7. oktober 2015), spilte The Prodigy i Trondhjem, for første gang siden 1997 (de har tidligere gjestet byen i 1995 og i 1993), under Uka -15. Konserten foregikk i teltet i Dødens dal, og selv om jeg hadde noen problemer på starten av dagen (jeg hadde bestilt medlemsbillett som ikke-medlem, og jeg ante ikke hvor Dødens dal lå), så kom jeg da frem og inn i god tid før konserten skulle starte.

Oppvarmingen besto av André Braaten, som spilte behagelig, elektronisk musikk – men det var langt mellom musikken hans, og det som var i vente senere på kvelden.

En lengre periode så jeg for meg at selv om det kom noen tusen mennesker, og det i følge Facebook var 10 venner av meg som var attending, så kom jeg til å ende opp som Viggo Venneløs, siden jeg ikke hadde avtalt noe med noen, og det var for mange folk til at jeg klarte å finne noen, men da jeg gikk ut for å dampe (ja, jeg kunne sikkert dampet inne, men jeg tok ingen sjanser) rett før konsertstart, møtte jeg en gammel nabo og barndomskompis (shoutout til Aage), som var der med en kamerat, og jeg hang meg på dem, noe som gjorde konserten milevis bedre (selv om jeg mista dem av syne halvveis inne i konserten).

Jeg fikk høre mange av sangene jeg håpte å høre, samt en del fra det nyeste albumet, og det skal jeg ikke kimse ad, selv om det hadde vært fett å høre “No Good (Start the Dance)” eller “Poison”, klager jeg virkelig ikke.

Det var en flott aktivitet fra start (“Breathe”) til slutt (“Take me to the Hospital”), og jeg fikk mer aktivitet og trening med all hoppinga, dansinga, og sprettinga rundt omkring blant publikum, enn jeg har fått på mange år. Faktisk var jeg så svett, at jeg aldri fikk varmen i meg igjen, før jeg kom hjem halv ett i natt. Og i dag er jeg støl herfra til evigheten. Det hele tok meg i grunn litt tilbake til den ene uforglemmelige kvelden i kjelleren på Zara på Steinkjer, hvor en kompis og jeg sto og dansa til musikken DJ-en spilte (The Prodigy) i 3 – 4 timer, før vi holdt på å dra hjem med et par fikse berter vi hadde dansa med, men av en eller annen grunn avslo jeg tilbudet, og dro hjem alene i stedet. Nuvel, gjort er gjort og elg er elg og så videre.

Jeg fikk i det minste høre flere låter jeg skrev om i Vær-Sjur 13. januar 2014 og 2. februar 2015.

Alt i alt er jeg svært fornøyd med min første konsert med dette bandet jeg har likt siden mamma skrudde av TV-en da musikkvideoen til “Smack My Bitch Up” ble spilt på Howard og HCs VG-lista Topp 20 på NRK for en liten mannsalder siden.

Setlisten var som følger:

01) “Breathe”
02) “Nasty”
03) “Omen”
04) “Wild Frontier”
05) “Firestarter”
06) “Roadblox”
07) “Rok-Weiler”
08) “The Day Is My Enemy”
09) “Voodoo People”10) “Get Your Fight On”
11) “Run With the Wolves”
12) “Invaders Must Die”
13) “Smack My Bitch Up”
14) “Their Law”
15) “Wall of Death”
16) “Take Me To the Hospital”