Uten at jeg skal gå for nøye inn på mitt politiske ståsted (det ligger langt til venstre for øvrig, forbi partiet Venstre – så langt forbi at det får partiet Venstre til å se ut som Høyre), så følte jeg i dag for å skrive litt om politikken her til lands – uten å ha satt meg så veldig nøye inn i det, da jeg finner politikk dørgende kjedelig, og uansett hvem vi velger, blir folk sure og klager, og vi får aldri noen forandring.

Den rødgrønne regjering har rævkjørt landet hardt nå, spesielt i det siste, med frøken Tadjiks “åndssvaklov”, som lar “private” overta “politiarbeid” (jeg bruker hermetegnene i fri flyt her, som dere ser)., og gjør at mannen i gata må sette seg inn i de særeste ting for å få lov til å fortsette som før. Laste ned et album man ikke får kjøpt noen steder lenger her, eller laste ned en film / TV-serie som ikke eksisterer på noe format lenger – eller er til salgs noen steder – der. Man kan jo ha “flaks” og finne albumet / filmen / TV-serien på en auksjonsside på nett, eller “bruktsjapper” på nett (jf. finn.no, craigslist.com osv.), men ofte med ugunstig kvalitet, og / eller med usannsynlige stive priser, bare fordi man ikke får tak i det lovlig på andre måter enn personen(e) som selger.

La oss ta et eksempel på sistnevnte. Om jeg vil ha tak i en fysisk kopi av min favoritt-Disney-film, “Song of the South”, som er bannlyst av Disney pga. “rasisme” (de er svært fintfølende på dette med slaver i USA), vil jeg enten måtte ut med noen tusen kroner for å kjøpe en dårlig VHS-kopi fra Ebay (som også gjør at jeg må gå til anskaffelse av en VCR og TV som støtter NTSC, og som vil gjøre det hele enda dyrere). Alternativt kan jeg hoppe inn på en av de utallige torrentsidene på nettet og laste ned denne filmen mer eller mindre gratis (dette kommer an på om du regner med prisen du betaler for strøm og internett eller ei). De fleste av oss i en sånn situasjon, som ikke har uanstendig mye penger å bruke kun for å få sett igjen yndlingsfilmen, eller hørt igjen et gammelt favorittalbum (som da en bekjent av meg lurte på hvor han kunne finne dixiejazz-plata “The Burbank Philharmonic” av The Wilder Brothers, innspilt på Bravo Records i Los Angeles i 1969).

Og der har vi den nye åndsverksloven. Den gjør at film- og musikkindustrien kan gå inn med egne “piratjegere” for å jakte på de som laster ned ulovlig, i stedet for å bruke skremmende mye tid og penger på å få tak i det de vil ha. Disse jegerne sitter og følger med på IP-adressene til de som laster ned de og de filene, og kan få sendt disse direkte til film- og musikkindustrien, som så kan anmelde og / eller saksøke privatpersonen for brudd på denne og lignende lover. Dette kan ende med fengsel, eller bøter på flere millioner dollar. Jeg ser ikke for meg at mannen i gata vi klare å betale ned en slik bot før hans levetid er omme. Jeg ser heller ikke for meg at industrien vil sette en strek når vedkommende er død, og overfører heller gjelden til hans gjenværende familie. Og sånn er det. Mye vil ha mer.

Og jeg skal ikke engang begynne å gå inn på idiotien rundt Datalagringsdirektivet, som det virker som relativt få personer i dette ganske land ville ha, i alle fall er det det inntrykket man får når man ser alle reaksjonene som kom etter det ble offentliggjort at det ville bli innført, og etter innførelsen. I tillegg har vi jo jensemanns rævslikking av USA og alt USA gjør (skjønt, det gjelder også flere ledere før ham). Jeg sier ikke at vi skal melde oss ut av NATO, men vi kan i det minste slutte å støtte opp om alt USA gjør, og heller prøve å nekte dem noe. Som militær støtte til USAs idiotiske “kamp mot terror”, som tidvis virker som terror i seg selv, mot de muslimske landene. Jihad fra begge sider, hurra for det. Hva hadde egentlig skjedd om Norge tok inn Assange, Manning eller Snowden i politisk asyl og nektet å utlevere dem til USA eller andre land som vil ha tak i dem? Latt de få gjemme seg her og støtte opp om og rundt varslingen deres. Hva er det som er så ille med varslere, som gjør at ledere (det være seg av institusjoner, kommuner eller nasjoner), prøver å få dem til å tie ved å sperre dem inne? Er det en sammensvergelse? Er det en konspirasjon? Jeg skal ikke gå inn på tåpelige teorier, men det hele virker litt søkt. Burde vi ikke fremme og hylle varslerne? Hjelpe dem, så vi kan få slutt på all tåpelighet – som den idiotiske overvåkningen til USA, eller det håpløse barnevernet i Orkdal?

Nei, i stedet skal jeg forflytte meg et hakk og lange ut mot de blå partiene. De blå partiene, som for eksempel Høyre, en gang et parti man kunne ha en sunn respekt for og se opp til, i alle fall noen av medlemmene (ja, jeg tenker selvfølgelig på min farfar, Lars Asbjørn Vaage, som var en av dem som fikk satt i gang prosjektet om ferjefri E39 en gang på 60-tallet, og mange andre ting, spesielt i Stavanger). I disse dager, når man leser partiprogrammer og hører valgkampløfter, ikke like mye respekt. Kommunesammenslåing, kutte 100 millioner i pressestøtte, fjerne kravet om å svare på brev på det målet det er skrevet (noe som vil ende opp med å svekke nynorsk enda mer enn det allerede er, spesielt etter at flere bokmålsord er godkjent å bruke fremfor de framifrå nynorskekvivalentene), videreføre TV-lisensen (noe som gjør at vi kan ende opp med det Sverige i dag har, nemlig å måtte betale TV-lisens for smarttelefoner og nettbrett, siden man kan se nett-TV på disse), likestille papir- og nettaviser (ved første øyekast kan dette virke som en god idé, men det kan også føre til at man må betale for å få tilgang til nettavisen, i stedet for at det er som i dag, en gratis kilde til nyheter). Høyre er også mot surrogati og eggdonasjon.

Her har jeg kjapt (og sikkert feilaktig) oppsummert noen ting ved både den sittende regjering, og det som kan bli regjeringen vår de neste fire årene fra høsten av. Og la oss ta det jeg mener er det verste av det verste, og som de fleste store partier (og EU) tydeligvis er for, den nye tobakkskadeloven, med stor sannsynlighet lobbyert kraftig av tobakks- og legemiddelindustrien. Her fremgår det mye ræl, men i det store og det hele er det det samme som før, og det er fortsatt forbud mot å fysisk kjøpe elektroniske sigaretter, eller personlige fordampere som de egentlig heter, i Norge, samt å omsette væske med nikotin i. E-sigaretter er noe nytt for de fleste her til lands, selv om flere og flere bruker det, og flere aviser har skrevet om det, i tillegg til innslag på TV om det. Både positivt og negativt. De aller fleste som begynner å bruke personlige fordampere gjør det fordi de har et ønske om å kutte ut tobakken. Det er sikkert noen som begynner fordi det ser “kult” ut også, men at det – som Helsedirektoratet tror – gjør at folk vil få lyst til å starte og røyke, det ser jeg på som så sinnsvakt at jeg forstår ikke hva de tenker på, eller med for den saks skyld.

Jeg kan ikke se for meg noen bruke det sunnere alternativet, personlig fordamper – både med og uten nikotin – en stund, for så å si til seg selv: “Dette er greit, men jeg kunne heller tenkt meg noe som skader kroppen min, reduserer leveårene mine og øker sjansen for livstruende sykdom.”, akkurat det er rett og slett tåpelig. Personlige fordampere ble utviklet  i 1963, av en mann ved navn Herbert A. Gilbert (men denne versjonen forsvant i 1967, det var ikke før i 2000 at en kinesisk farmasøyt ved navn Hon Lik kom opp med første generasjon personlige fordampere, som ble solgt på markedet), for å få folk til å kutte ut tobakken, ikke for å gjøre det lettere for folk å begynne og røyke, og selv om det bare har eksistert i 10 år, så ser jeg ingen grunn til å si at dette er såpass nytt og forskningen er så ung, så vi forbyr det i stedet. I løpet av dette året, fikk Storbritannia bruker nummer 1 million av personlige fordampere. Det er enda flere brukere i USA. I Italia, Danmark, Irland, Hellas, Tyskland, Tsjekkia og i de aller fleste oppegående land, er det tillat med salg av både nikotinvæske og personlige fordampere og utstyr over disk. Uten at det er regulert av legemiddelindustrien eller lignende. Og det fungerer fint. Forskning viser at det er sunnere enn å bruke tobakk, du blir i bedre fysisk stand, nikotinen i de ørsmå dosene du faktisk får i deg er ikke spesielt farlige, det er ikke noe skadelig mumbojumbo i væsken (den består vanligvis av sterlit vann eller alkohol og smakstilsetning (propylenglykol og / eller vegetabilsk glyserin)), og som sagt, det er ikke noe tobakk, tjære eller lignende som kan forårsake sykdommer, det er ingen forbrenning som skjer, ingen fare for passiv røyking (du utånder vanndamp), det setter ikke lukt, du får ikke gule fingre eller tenner … I det hele tatt er det ikke noen grunn til at ikke alle brukere av tobakk går over til dette fantastiske mediet, om de ikke ønsker å slutte helt, og selv da vil det være med og hjelpe til at du klarer nettopp det. Mange brukere rapporterer at de har røkt / snust i x antall år, og prøvd å slutte mange ganger, men alltid begynt igjen. De har prøvd nikotintyggegummi, plaster, Champix og alt slikt, men har alltid gått tilbake til tobakken sin. Bare en bitteliten andel av mennesker som har begynt med e-sigaretter har gått tilbake til tobakken, oftest ved at det har vært vanskelig å få tak i utstyr her til lands, og de har vært usikre på netthandel fra utlandet (de fleste sider bruker PayPal, og det er ikke alltid like lettfattelig), eller ved at de har brukt billige varianter av dårlig kvalitet, eller av typen engangs. Men har du noen som kan hjelpe deg i gang og gir deg nok væske til å holde noen måneder, vil de fleste helt greit klare å slutte. Mer om personlige fordampere vil for øvrig komme i en artikkel i Avisa Sør-Trøndelag i løpet av sommeren.