Da jeg sto og pusset tennene mine og spytta blod for noen timer siden (jeg er syk, jeg har lov til å stå opp sent, fordi søvn er den beste medisin), kom jeg til å tenke på at jeg i og for seg er oppvokst i et rånemiljø. I alle fall frem til kjøpestanden tok tak og fjernet hovedstedet for rånerne, og erstatta det med et større kjøpesenter og flere parkeringsplasser. Det er kanskje ideelt for rånere tenker du, men her i dalen virker det som de mista litt piffen da SAM-grillen forsvant.

Nå skal ikke dette være en sånn lang og oppklarende post om hva en råner er, forskjellen på en råner og en ragger / raggar, og slike ting. Det er det sikkert blitt skrevet mye om før. Nei, jeg tenkte bare å skrive litt GPP og en sunn og standhaftig mening om typiske rånebiler og bilmerker som er assosiert med … slike.

La oss starte med det bilmerket som uansett hva de gjør, ikke klarer å være annet enn rånebiler (i mine øyne) og tildels traktorer. Söta bror rett over kjølen, Volvo. Volvo har servert mennesket mye forskjellig opp gjennom åra. Den klassiske Helgenen-bilen, Volvo P1800 (som jeg gladelig innrømmer er ganske fet og absolutt ikke har noe rånestempel over seg), Øystein Sundes udødelige Volvo Amazon, Mora Nisses like udødelige (og landeplagende) Volvo 142, og den bilserien som helt klart er rånebil numero uno. 240-serien.

For hvor mange ganger har jeg ikke sett en 240 eller 244 med matt lakk, som ser ut som om noen har gått over den med en malingsrull med husmaling eller bengalakk? Gjerne trønderlån-rød eller en forferdelig oransjefarge, som minner litt om spy, litt om babybæsj, og litt om rust? Veldig mange ganger. Sleng på noen illeluktende juletrær dinglende fra speilet og et klistremerke av Tommy som pisser på et annet bilmerke (ofte Ford), samt sot hvert eneste vindu sort, og vi er der. Husk også skikkelig anlegg og kapping av fjærer.

Det er selvfølgelig en del 740-er, også, vi er i grenseland til Skaun og Melhus, må vite, men det er altså flest 240-er jeg har sett.

For øyeblikket er mine foreldre innehavere av en Volvo XC60, som høres ut som en gammel Valmet når de rygger’n inn i garasjen. Ikke akkurat en rånebil, men likevel, jeg klarer ikke forbinde Volvo med noe særlig annet enn råning, så uansett hva de gjør, og hvor mange “luksusmodeller” de produserer, blir det bare som en litt overblinga, opphypa 240.

Og så, til det landet med flest bilmerker som går inn under råne-fanen … Tyskland. Og her er det mye å ta for seg, men la oss starte med produsentene av kjærlighetsbussen og folkevogna, Volkswagen. Takket være en hendig, liten kanin, har også de fått et rånerstempel, og nå kan til og med rånerne kjøre rundt uten å betale bompenger eller parkeringsavgift på kommunale parkeringsplasser, for VW har laget en elektrisk utgave! Ja, det er selvfølgelig Golf jeg – dårlig skjult – hinter til her, selv om Passat også kan bli mistatt for å være en rånebil, vanligvis fordi den er i så dårlig stand at dørene må festes med både tau og gaffa for å henge på.

Og Golf kan være okay biler, det. Sier ikke noe på det, jeg har sittet på i mange opp gjennom åra. Kjennetegn for alle er wunderbaum, sota ruter, og en diger basskasse helt bak, som rister løs alt som minner om beinstruktur og innvoller. Jeg klarer ikke helt se for meg at det skulle være noen forskjell på e-Golf-en, eller på de som ser hakket bedre ut, som Jetta (som kan styles pent og sømmelig), og Scirocco, som generelt ser bra ut, selv om det er ei oppgradert folkevogn, med rånerstempel.

For ikke å skrive alt for langt om tyske biler (for jeg sitter inne med mye her), velger jeg å forlate VW og hoppe videre rundt i Tyskland, nærmere bestemt til den produsenten med mest kjedelige modeller all over, Mercedes-Benz. Også de et firma med noen fete modeller på tapetet, som 300SL med måkevinger, og hva enn pappas fetter Kjell kjører rundt i (CLS? CLK? CLA? Jeg husker ikke helt, men én av dem var det, og den var sånn passe fet), men som man ellers forbinder med kebab og Rieger-styling (som unødvendig store spoilere), og et hav av grå og kjedelige modeller som er vanskelig å skille fra hverandre med det blotte øye, deriblant noen sedvanlige rånemodeller – W123 og 190E og D.

Disse bilene er så platte at jeg nesten forstår hvorfor folk legger tid og penger i å style dem, men likevel. Det finnes bedre alternativ.

Noe som ikke gjelder for bilene i neste avsnitt. Kebabtralla over alle kebabtraller, gjerne i cab-versjon fylt med folk fra øst for grensa, det være seg russere, pakistanere (derav kallenavnet, sannsynligvis fra Oslo på 90-tallet), eller svensker, direkte fra Bayern … BMW.

bmw20design

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er hvor BMW fikk inspirasjonen til fronten sin fra (eller er det omvendt, noe som – om mulig – er enda verre?).

Og la oss sporenstreks hoppe til uttrykket «kebabtralle». Ikke noe positivt over det, vel? Nei, absolutt ikke.

«Kebabtralle er et kjøretøy som har blitt brukt til smugling og/eller salg av dårlig kebabkjøtt fra Tyrkia og EU-landene. Det er vanlig å se at kebabtrallene ligger veldig lavt mot bakken, dette fordi alle hulrom er fulle av kebabkjøtt. Legg også merke til de breddede hjulbuene, hvor man smugler kebabsaus og komprimert mais. Kebabtraller er oftest sett kjørende rundt på Grorud og Stovner, sammen med Tøyen og Grønland.»

Og selv om også BMW har en og annen penere modell på rullebladet (Z3 er vel og merke den eneste jeg kommer på i farten), er de skyldige i grove overtramp mot øynene mine. Det er utrolig mye stygt på veiene rundt om i verden, takket være BMW. Mange forferdelige avgjørelser med kappede fjærer, sotede vindu, wunderbaums, terninger, unødvendige spoilere, forferdelige lakkjobber, og andre uforståelige avgjørelser om bildesignet tatt av en «skroting fra bøgda». Og det er mange av dem på veiene, nesten like mange som det er 240-er og Golf-er. Vanligvis i 3-serien. Som 316, 323 og andre E30-er. Her inne finner vi også M3, og er det én bil jeg synes synd på, må det være denne. Det er vel få sportsbiler som har blitt utsatt for slike grove overgrep som denne har blitt opp gjennom historien, som den stakkars M3 Sport Evolution.

Men ferden går videre, selv om BMW fortjener utrolig mye tyn. Vi kan jo ikke glemme Audi!

Audi er et bilmerke flere av mine venner i ungdomårsa hadde et sterkt forhold til. Noen elsket dem, andre hatet dem. Som Ford-mann, endte jeg i den siste kategorien. Hvorfor kjøre noe annet når man kunne kjøre Ford? (Nå skal det sies at jeg har utvidet mitt forhold til bil gjennom årene, og ser på det som musikk. Utrolig mye dritt der ute, men det finnes noen godsaker i enhver kategori.)

Og for rånerne er det flere valg, som de beryktede 80, 100, A4, A6, RS4 (Dahlbäck Racing fronta vel en slik en gang), for å nevne noen. (Og for å nevne noe annet, nå som jeg har skrevet Audi flere ganger, merker jeg meg at jeg automatisk skriver Audio, interessant.)

Audi(o) kunne kanskje sluppet unna med Rosemeyer som de viste frem i 2000, men det ser ut til å ha vært et konsept som aldri helt kom på banen, siden Audi kom frem til at den ville bli for dyr å produsere, og de ikke ville konkurrere med Lamborghini. R8-en kunne ha vært en god erstatning, men er ikke i nærheten av å være like kul, selv om det er klart den prøver. Sorry, mac.

Og med det hopper jeg elegant videre, selv om noen helt sikkert synes Audi slapp billig unna, det får så være. Det er sånn jeg er. Jeg åpner sterkt med masse harme og harde ord, og så dabber det av ut mot midten, før det (eventuelt) tar seg opp igjen mot slutten. C’est la vie.

Helt ferdige med Tyskland er vi ikke, for det er to konsern til vi må innom. Først og fremst Opel.

Og her inne kan man si jeg har mye skyts, fra gamle, klassiske raggerbiler, til rånebiler opp og i mente.
Vi har Ascona, Astra, Corsa, Manta, Rekord, for å nevne noen. Jeg har sett en Ascona C fra 1986 med tigerskinn på setene og sebra-skinn på sidedørene og hodestøttene. Med hjemmemekka spoiler og sjakkmønster på utsiden. Grelt? Oh yes! Aldri igjen vil jeg se recaro-seter trukket med falskt tigerskinn. Da heller utsette øynene for maursyre.
Eller hva med en Calibra med bøttefelger og oransje bengalakk? Sotede vinduer og et eksosrør hvor du får plass til en hel kneipp.
Eller en signalgul Manta med bøttefelger og en hekk som ikke ligner grisen (eller så ut til å gjøre noe som helst for bilen, annet enn å lyse ut til omverdenen at her kommer en bøtteknott)?

Men Opel har ikke bare laga klassiske ragger- og rånerbiler. De gav oss jo også Opel GT i 1970, og den er ganske sjef.

Så har vi kommet til den siste tyskeren på lista, som egentlig ikke er tysker, men amerikaner, nemlig Ford. For også Ford, mitt kjære merke, har laget sin andel av typiske rånerbiler. Det være seg de eldre Granada og Taunus, eller de definitivt mer kjente Sierra og Escort. Sleng på Cosworth, og du har det du trenger. Det er mye her jeg facepalmer av, og lurer på hva faen de tenkte med, eller på, for den saks skyld.

Gjort korrekt, kan en Cossie se meget bra ut, men det er virkelig mange som har fucka opp det der. Skammelig, i grunn.
Nesten slik at man får lyst til å slenge inn et hall of shame-galleri.

Og husk; det er ikke rånebil før du alle fjærer er kappa, vinduer sota, du ikke ser ut den sota frontruta for bare skog og terninger, og anlegget koster veldig mange ganger mer enn bilen opprinnelig kostet som ny.

Se også;