Vi hadde noen fine dager i El Cerrito og East Bay-området. Bodde hos en av pappas gamle kompiser fra studiedagene, Larry, hans kone, og tre hunder. Et enkelt liv.

Vi sov på futonger, noe hardt for min del, men jeg har sovet på verre ting, så alt i alt gikk det greit, selv om jeg kjenner jeg gleder meg til å komme hjem til egen seng og eget soverom. Da slipper jeg i det minste å være berusa for å få sove.

Den første kvelden dro vi på Kensington Circus Pub, pappas gamle stamsted, hvor vi møtte igjen flere av hans venner og bekjente fra tiden der. Han bestilte sin stamøl, og sin stamrett, og så var showet i gang. Larry var der, en felles venn av dem, Barry (som mente han var av norsk avstamning, men hadde en veldig gallisk nese), og familien til Odas bestevenninne fra high school, samt hennes forlovede. En hyggelig aften, selv for en introvert faen som meg, selv om det var veldig godt at vi neste dag skulle være alene. Trodde jeg …

Vi kjørte rundt i El Cerrito, Albany, og Berkeley-områdene, så Odas gamle skole, familiens gamle leilighet, pappa viste meg rutene han pleide å sykle, og vi kjørte opp på en særdeles høy og bratt ås, for å få en fantastisk utsikt over området. Vi gjorde også unna litt shopping og pokémon-fanging på El Cerrito Plaza, og det var helt okay. Tilbake hos Larry, fikk vi en god lunch (selv om jeg nå kan si meg litt vel lei av ost, kjeks, diverse italienske skinker og pølser, og rødvin), og gjorde oss klare til å vente på middag. Biff og diverse. Så kom kona hans hjem fra tre ukers arbeid, og hadde med seg enda en hund, og samtidig kom også den ene datteren og en venn av henne, med enda en hund, så plutselig hadde vi gått fra én veloppdragen hund til tre hunder som egget hverandre opp. Herre, jeg skal være glad om jeg slipper å ha noe med andre dyr enn katter å gjøre i fremtiden (Nusse; jeg savner deg).

Om ikke annet, så var herr Larry veldig glad i film, og hadde et flott oppsett med en 75″ TV, PC kobla til den, og et veldig godt utvalg av film. Første kveld så vi «The Monuments Men», og den var like bra som jeg håpte. Andre kveld så vi først den originale, amerikanske «The Magnificent Seven», og så «Bridge of Spies». Og før vi dro, rakk vi å vise ham deler av «Flåklypa Grand Prix», og fikk ham til å prøve å finne den. Enten norsk med engelske subs, eller den engelske versjonen ved navn «Pinchcliffe Grand Prix».

Etter å ha forlatt El Cerrito og Larry, kjørte vi til Emeryville, hvor vi skulle unnagjøre enda litt mer shopping, samt møte pappas gamle studieleder, Nap — en kar fra Jamaica. Vi møtte ham, og hans særdeles hyggelige sønn Mark, og mens de voksne pratet, åt vi pizza og fant ut at vi hadde mye til felles. Deriblant interesser (WoW og Civ 6), og arbeidsoppgaver (Tech support). Vi ble også invitert til å komme til Japan og bo hos ham og hans kone. Som sagt, særdeles hyggelig.

Og så kjørte vi til San Francisco og vårt hotell på Nob Hill. Et interessant, lite sted. Det minste rommet på reisen, og ingen air condition, men det går greit, for i femte etasje er det bare å åpne vinduet (som er litt vel langt nede på veggen for min del, og absolutt ikke barnevennlig). Vi gikk som vanlig ut på jakt etter pokémon og øl, og fant begge deler, i store kvanta. Aces var en grei pub, men der vi virkelig fant oss til rette, var Johnny Foley’s Irish House.

Der fant vi igjen Harp’s lager (som vi ikke hadde drukket på fem år, så det var en glede). Drakk noen glass med det, pappa så fotball (Dallas Cowboys vant btw), jeg gikk ut og dampa og så en interessant hendelse: En lastebil kom kjørende, stoppa ved siden av en bil for å laste av noen greier, ei dame kommer ut av en bar, ser at lastebilen blokkerer en av de bakre dørene, og går og kjefter sjåføren huden full for at hu ikke kommer seg inn (det så ellers ut til kun å være en sjåfør i bilen, så hvorfor hun ikke kunne sette seg på den andre siden er for meg uforståelig). Til slutt gir han opp og rygger slik at hu kommer inn, og de starter bilen, kjører litt ut slik at de står sånn halvveis uti gata, og stopper der. Og står slik i 10 – 15 minutt, mens lastebilsjåføren tuter, hytter med neven, og kjefter ut vinduet. Til slutt gir han opp og setter lastebilen slik at han sperrer et kjørefelt og begynner å laste av, og til slutt kjører den lille bilen med den sinte kjerringa). I det jeg er på vei inn igjen, kommer en alkis gående og prøver å komme inn på puben, men hu er for full, så hu blir bedt om å gå av hovmesteren (classy pub). Det vil hu selvfølgelig ikke, og en random kar reiser seg fra setet sitt, tar med seg et skilt fra inne på puben, tvinger alkisen ut, og slår henne i huet med skiltet, før han går sin vei.

Etter det gikk jeg inn, spiste et herremåltid bestående av poteter som var delt i to og stekt i ovn med cheddar, purre, og bacon, samt friterte løkringer med en veldig god ranch, drakk mer øl, vi betalte og gikk. En passe lang spasertur tilbake til hotellet, så vi skaffa veldig mange pokémon, gikk innom ei døgnåpen sjappe og kjøpte øl, vann, og cashew-nøtter, begynte å prate med fyren i kassa, det viste seg at han var fra Nepal, og vi snakka om alle sherpaene som er i Norge for å bygge turstier til turistattraksjoner, samt restaurere gamle steinfjøs og steinhus og andre bygninger av stein oppe i åssidene på Vestlandet. Da vi endelig var tilbake på rommet, lå vi bare og spilte pokémon og glodde på TV. Vi endte opp med en fotballkamp mellom WBA – MCI. Greit å finne én kanal som viser ordentlig fotball, om ikke annet. Jeg begynner å bli ganske lei av amerikansk fotball og baseball.

Nå er det en ny dag, og vi har spist en crappy frokost på “restauranten”, bestående (for min del) av en eller annen pastry, samt et par halvgrove skiver med kremost (i mangel av smør eller noe som helst annet), så nå stikker jeg i dusjen. Tudelu.

Samlepost for film og bilder
Bilder