Mens jeg skriver dette, sitter jeg på et hotellrom i fjortende etasje i Julius Tower, Caesars Palace. Et flott hotell, og selv etter et par dager, har jeg ikke gamblet i det hele tatt. Det har rett og slett ikke vært tid.

Det har vært så mye annet å gjøre. Vi kjørte hit på lørdag, i en gul Mustang convertible. 520+ engelske miles fra San Jose, og var innom både Peggy Sue’s 50’s diner (vi åt blåbærpai, føltes ganske amerikansk og nostalgisk), en Carl’s Jr. (absolutt ikke verdt det, det var en run of the mill McD / BK), og diverse annet. Veldig fint å komme frem til Vegas i skumringstimen, da, selv om trafikken absolutt var kaotisk.

Vi kom oss til slutt frem til hotellet og sjekket inn uten problem. Surra rundt i kasinoet på jakt etter pokémon og greier. Greit at både pappa og jeg spiller. Mindre greit at hotellet ikke har gratis WiFi, men, men. Koster ikke så mye, så c’est la vie. Vi åt middag på restauranten til Food Network-personligheten Guy Fieri. Spesielt med makaroni og ost på burgeren, men greit. Det smakte i det minste godt.

Første dag i Vegas gikk med til å gå opp og ned stripa, og jeg klokka inn 20k skritt. Minst! Har ikke gått så mye siden Pokémon GO ble lansert og en kompis og jeg gikk Orkanger rundt mer enn én gang, på jakt etter virtuelle lommemonstre. Vi åt en kraftig frokost på en eller annen “tiki”-bar ved Margaritaville, Flamingo, gikk så ned til nedre del av The Strip, siden pappa så en minibank for Bank of America nede ved New York New York (på ATM-ene på hotellet, koster det 7-8 USD å ta ut penger, den der nede kosta oss bare 3. “Yay”). Ble også en tur innom Coca-Cola-sjappa, hvor vi skaffa oss hver vår t-skjorte.

Så rota vi rundt etter en taxi, fordi vi skulle opp til Stratosphere for å spise lunch med en av pappas firmenninger. Vi fikk aldri tak i en taxi, så vi endte opp med å ta bussen. Greit nok. Lunchen på Stratosphere var herlig. Aldri har jeg spist et så stort ostesmørbrød før, og restauranten snurra rundt, mens folk hoppa i strikk utenfor vinduet. Spesielt opplegg. Egon i Tyholt-tårnet i Trondhjem; eat your heart out!

Så var det å komme seg tilbake til “vår” del av stripa, for å hente billetter på Mirage, og da det var gjort, ville pappa innom kjøpesenteret på hotellet. The Forums Shop. Som en by i byen. Speisa opplegg, men veldig mange lukseriøse butikker. Med andre ord, ikke noe for meg. Ting føltes for gubbete og / eller snobbete. Fant heller ikke klær i min størrelse, noe som er litt overraskende, mtp. at jeg er i USA, men det får så være.

Første dag ble i alle fall toppet med at vi gikk inn på The Mirage, løste inn billettene til kveldens show, kjøpte oss hver vår Yellow Tangerine (søte greier), og satte oss i setene, klare for å bli overveldet, og overveldet det ble vi. Hoi. Jeg har ikke ord, det må bare oppleves. Cirque du Soleil “LOVE”. Vi er jo begge store fans av The Beatles, og dette var spektakulært. Rett og slett. Danserne, akrobatene, koreografien, skaterne … alt! Over the top, for å si det mildt.

Etter showet, trengte vi å komme oss, og skulle egentlig spise middag, men etter en kraftig frokost og en kraftig lunch, var ingen av oss særlig sultne, så vi stakk innom en CVS hvor vi kjøpte vann, øl, mat, snacks, og vaskemiddel. I kveld legger jeg de skitne klærne mine i bløt, og lar de tørke i morra mens vi cruiser rundt i Death Valley.

Og nå har jeg spist, drukket, og hørt på musikk, så nå mangler jeg bare å stelle meg, og så kan vi slenge skittentøyet i vasken min og ta det derfra. Satser på rene klær på tirsdag. Hotellet selv tar blodpriser for å vaske (10 dollar for et par sokker, wtf?!).

Bilder og filmer kommer på et senere tidspunkt.

Samlepost for film og bilder
Bilder