Man vet man er trett når …

Når man så vidt klarer å kare seg ut av senga klokka halv ni om morgenen, og bare får det til ved å rulle ut av senga slik at brorparten av kroppsflata treffer det kalde gulvet, og man har for lite kroppsflate i senga til at man klarer å trekke seg inn under dyna igjen. Dette er mye bedre enn bare å sette bena nedpå, for da er det altfor lett å trekke de til seg og sovne igjen.

Så må man bare rulle og krype videre. Kanskje våkner man litt ekstra om stanken av kattebæsj når neseborene. Dette fungerer selvfølgelig best om man har en katt og katten er inne om natten og har en kasse utenfor soverommet.

Deretter må man komme seg «ein visse plass», og da kan det være en fordel å sitte når man er trett, for å minimere søl. Vær obs på at å sovne på toalettet er en risiko, og kan føre til bortdovnede lemmer og merkelige avtrykk i ansiktet etter å ha lent hodet mot vegg, dorullholder, bladhylle, eller servant.

Når ens eget besøk er ferdig, og man har skylt ned eventuelle etterlatenskaper fra katten, bærer det forhåpentligvis videre mot badet. Personlige erfaringer har vist at det er vanskelig å sovne med en tannbørste langt nedi svelget og tunga full av tannkrem, men så igjen; det er fortsatt mulig – akkurat som det er mulig å sovne mens man går hjem fra skolen eller fest. Jeg har våkna på midtrabatter, i rundkjøringer, og på et fortau, idet en dame snublet over meg.

Det er også fullt mulig å sovne idet man hopper opp for å smashe en fjærball med en badmintonracket. Jeg har fortsatt minner om at folk fortalte om braket i gymsalen da jeg plutselig gikk i gulvet i en gymtime på gymnaset.

Vann hjelper ofte, så det å ta en dusj og passe på at man ikke har på for varmt vann, er til stor hjelp med oppvåkningen. Det er en grunn til at en skikkelig kalddusj ofte er synonymt med å få seg en oppvåkning. Har man en velvillig hjelper / torturist, kan nok også kalde avrivninger være et hjelpemiddel.

Eller når man klarer å feile med å ta på seg kortbuksa (kalenderen viser sommer, da går man i kortbukse, uavhengig av vær og temperatur). Sånn rundt regnet ni ganger. Begge beina i samme hull, ingen bein i et eneste hull, buksa på vranga, opp ned, på vranga og opp ned (dette kan i teorien fungere slik at man får kortbuksa på rett vei), eller bare prøve å få én fot ned i hver frontlomme.

Uansett resulterer dette i at man innser at man kanskje skal vente litt med å sette seg i bilen og kjøre på jobb. Har et vagt minne fra teoripugging og øvelseskjøring om at det å føre et kjøretøy i særdeles trett tilstand tilsvarer å føre det med promille, og bør unngås så lenge man vil beholde førerkortet – og selvrespekten.