Jeg trenger ferie. «Men Sjur, det var jo nettopp påskeferie» tenker du kanskje. Det var det, men ikke for meg. Selv om jeg reiste vekk til feriehuset på Fosen.

Påskeferie er til for å få et avbrekk i hverdagen mellom juleferie og sommerferie (et velfortjent et som helger aldri klarer å få til), og å få tid til å komme seg gjennom masse krim og andre godsaker.

Det er ikke ferie om man hver dag når skrittmålet sitt på klokka. Eller trappemålet. Eller kilometermålet. Eller noen av målene unntatt søvn
. Enda mindre ferie om de går langt over. Og det var akkurat det som skjedde meg.

Hver dag nådde jeg skrittmålet og vel så det. Det toppa seg da jeg i tillegg fikk for meg at jeg skulle bli med minstesøss opp en bratt setervei opp mot hytta, sånn like før middag. Det tar fort et timinutt å kjøre til der hvor veien starter, også. Jeg lurer fortsatt veldig på hvordan det gikk for seg, men plutselig var jeg trekvart på vei opp fjellet, i alle fall, og jeg var virkelig ikke kledd for det. Og minstesøss hadde ikke sko til det. Men opp gikk vi, likevel.

Det tok heller ikke lang tid før anginasymptomene banka i underleppa og haka mi, og makspulsen trua med å sprenge både hjerte, lunger, og Fitbit. Heldigvis dukka vettet plutselig opp igjen, slik at vi snudde og kom oss hjem igjen til en «noe» forsinket middag. Om ikke annet så vi en frosk på turen ned.

Jeg hadde med meg en laptop da jeg dro utover. Og fire bøker. Laptopen var fylt til harddisk-randen med to sesonger av «Midsomer Murders», noen sesonger «Poirot», samt flere filmer i krim- og action-sjangerne. De forble usette. Jeg hadde ikke tid, energi, eller overskudd til noe av det jeg hadde planlagt. Alt gikk med til å flytte møbler og esker med ting fra huset og til oppbevaring, siden mamma skal pusse opp

.

Det stemmer. Dere leste rett. Ikke bare har _jeg_ brukt et halvt år på oppussing. Nå bruker jeg jaggu påskeferien på å hjelpe mutter’n med det samme. Ren og skjær galskap. I tillegg var jeg på fest, så for dem av dere som husker hva jeg tidligere har skrevet, kan dere forstå at jeg var utslitt både fysisk og psykisk. Og fyllesyk etter elleve glass vin til maten. Så ja, for å hoppe tilbake til starten …

Jeg trenger ferie.