web analytics
Mastodon

Opp Perbakkan mot Joplassen

Meg: Utrent, ikke gått en virkelig motbakke på flere år.

Også meg:

En bratt oppoverbakke. Grusvei. Løvtrær på venstre side, bartrær på høyre side.

Her står jeg ved en lyktestolpe og er kake efter den første kneika og bestemmer meg for å gå til neste stolpe, i alle fall.

Om ikke annet hadde veien blitt utbedret siden sist jeg gikk der, 32 år før.

Jeg skulle egentlig bare se hvor lang tid det tok meg å gå opp til en kompis, så se hvor en annen kompis bodde for 20 år siden, da det gikk en faen i meg og jeg gikk opp i skogen i stedet. Fra lyktestolpe til lyktestolpe til jeg kom til topps. Jeg gikk på pur stahet, faenskap, og muligens et ønske om å dø. Jeg ser i alle fall ikke for meg at det går an å bli båret på båre opp eller ned den veien om uhellet skulle være ute, og det er ingen steder for et helikopter å lande.

Jeg tror jeg døde oppi der. Det var tidvis mer vertikalt enn diagonalt. GPS-en på Fitbit-en gav i hvert fall opp og det gjorde knærne mine også da jeg kollapset på toppen og ble liggende på veien i 10 minutt og hyperventilere.

På et tidspunkt tenkte jeg at om jeg falt bakover, ville jeg ikke slutte å rulle før jeg nådde flata, 800 meter lenger nede. Så bratt var det. Men jeg tok en avstikker på en sti inn i skogen, for jeg hørte lyden av en bekk, og kom til den gamle demningen, hvor jeg lekte for 15–30 år siden. Det var hengemyr og vi fikk egentlig ikke lov til å leke der, men det var der vi fant rompetroll, frosker, piggtråd, en gammel, vanndrevet sag, metallisk vann, og en ypperlig kulp å bade i, så det var selvsagt dit alle barn mellom 3 og 16 gikk. Uavhengig av hva vi fikk lov til eller ikke. Vi pleide å gå en annen rute ned dit da, fra den andre siden av vannet/bekken – og dalen det ligger i, og det er ikke bare bare å komme seg over fra den sida jeg sto på da jeg tok bildet heller. Men likvel var det fint å være på gamle trakter. Det er over 15 år siden sist jeg gikk dit …

Selv om det i og for seg var en fin tur, tror jeg ikke jeg kommer tilbake dit med det første. Jeg skal være i langt bedre form først. Ikke føle at jeg dør for hver meter jeg går. Men jeg kan alltids se om jeg finner igjen den gamle stien ned til demningen fra lekeplassen i mitt gamle nabolag i stedet …
Alt i alt: Turen kan ikke anbefales om du er utrent, veier over 100 kilo, har dårlig kondis, er sta, eller har barnevogn. Det er ingen benker eller steder å sitte i det hele tatt langs noen steder, bortsett fra bakken, om man er en sånn en. Og det er jeg egentlig ikke, men jeg ble absolutt det da jeg ikke klarte mer og det å lene seg på lyktestolper ikke lenger fungerte.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.