Jeg satt og hørte på sangen «Aldri epleslang» av deLillos. Og han har truffet huet på spikeren ganske godt, den godeste Lars. For jeg kan ikke komme på å ha sett barn springe rundt i hagene til naboene på kveldstid på jakt etter epler, eller andre frukter, eller bær, for den saks skyld. Og det er litt trist.

Ser jeg barn ute i gata, er det stort sett i følge med foreldrene sine, eller jevnaldrende barn, og det er stort sett på dagtid, og hører med til sjeldenhetene. Hvorfor er det ingen som ringer på døra og stikker av? Hvorfor er det ikke noe gnikking på vinduet med isopor og fiskesnører? Og hvorfor går ingen på slang?

Bak huset vårt er det diverse frukt og bær, og om vi ikke høster dem selv, så går det til dyra. Ingen barn sniker rundt baki der og tar noe. Jeg må si meg skuffet over den oppvoksende generasjon. De er for snille, for flinke, for organiserte, og jeg skylder på foreldrene. Lars Lillo-Stenberg skyldte på teknologien i sangen sin, men jeg tror ikke den ene og alene har skylden.

Joda, barn sitter mye mer inne nå enn før, barn spiller mer, bruker mer tid med ansiktet nedi nettbrett og mobiler, og all annen skremselspropaganda vi daglig fôres med fra media. Og media er vel bare glade til, de tjener jo penger på barna, og på de som klikker seg inn og leser og fyrer seg opp på Facebook og i kommentarfeltene.

Jeg savner guttestreker (og jentestreker, for jeg ble selv dratt med på epleslang av nabojentene i min tid), pøbler i gata, rett og slett ramp! Det er ingen hyss, ingen pek, og om det hadde vært det, hadde det vel blitt ramaskrik og oppslag med krigstyper på forsidene rundt om. Og enda flere clickbait-artikler.

Forferdelig. Men jeg antar jeg ikke bare kan skylde på foreldrene, jeg har jo også samfunnet. Samfunnet er egentlig veldig greit å skylde på, for hva enn

. Det gjør jo alle andre, så hvorfor ikke jeg? Jeg er jo i tillegg barnløs, så jeg kan jo skylde på hvem som helst når det kommer til dette. Og jeg har lovet meg selv at når jeg en gang i fremtiden får egne barn, skal jeg lære dem opp etter beste evne.

La barn være barn. La dem få skrubbsår og lære å klatre i trær, bygge hytte i skauen med «lånt» verktøy og materiale
. Og la nå barna for en eller annen guds skyld få gå på epleslang!