Jeg avskyr å gå på butikken. Særlig når det kommer til sko og klær.

Det er sjelden jeg finner noe som snakker til meg og som jeg føler ser bra ut, og når jeg først gjør det, så er det enda mindre sjanse for at jeg finner min størrelse, og gjør jeg det også, er oddsen stor for at det koster for mye, og innen jeg har penger, er det borte. Som om det aldri var.

En samtale med Kari Kristensen på Twitter, førte til at jeg mintes at jeg en gang i tiden likte å handle klær. Det var i den tiden Sinatra og Flava var to av de kuleste stedene man kunne dra for å handle klær, den gang jeg dro på Eminem-konsert i Oslo med pappa, og endte opp i fakkeltoget for Benjamin. Og den gang jeg var blant de første (kanskje til og med den første) på skolen med saggebukse, som var kjøpt på Hamar.

Jeg hadde Wu-Tang-genser, -bukse, og -caps, og pappa hadde sågar et blingifisert Wu-Tang-smykke, som jeg hadde kjøpt ham i gave. Kort sagt, Wu-Tang Clan var livet. I alle fall klesmessig. Brukte jo andre klesmerker også, så klart. South Pole, for eksempel. Jeg hadde både en fet dynejakke, og en oransje lue, som var hatet av både mamma og alle lærerne på Orkanger ungdomsskole. Den førte til og med at jeg skrev mitt første offentlige brev, til både lokalavisa, kommunen, og skolestyret, men det er en annen historie.

Og det førte oss inn på noe annet jeg husket fra den tiden. En av de første dagene etter konfirmasjonen min, gjorde jeg som så mange andre nykonfirmanter på den tiden, og tok med meg noen av pengene jeg hadde fått og stakk til byen for å handle

. Selv om jeg også blåste penger på en av de første MP3-spillerne, et skjermkort, og en scooter, så var noe av det feteste å ta bussen inn til Trondhjem og gå på Trondhjems feteste klesbutikk for å handle sko. Den lå i Olav Tryggvasons gate, og det er selvfølgelig Hot Rod jeg snakker om.

Jeg kjøpte noen fete sneakers fra Quiksilver, og jeg husker dem med glede. Etterpå dro vi på den skosjappa som lå ved siden av Kondomeriet, hvor jeg kjøpte enda et par, samt noen fete lisser. Det var en god dag, selv om jeg husker at mamma ble småsur og irritert for at jeg hadde brukt konfirmasjonspengene på sko.

Og for å sitere Kari Kristiansen: «Hot Rod var selve definisjonen på klesbutikk. Helt seriøst
. Handla kun der». Jeg handla ikke like ofte som henne, men jeg var ofte innom og så på alle de kule klærne og skoa de hadde, deriblant husker jeg et par boots av slangeskinn, som jeg gjerne skulle hatt, selv den dag i dag. Noen vil kanskje si det er harry, men fuck it. Skaff meg det og en jakke av samme slag og jeg er din for evig, baby.