Jeg er glad i ord. Det er en kjensgjerning og noe mange vet. Særlig de av dere som leser det jeg skriver. Det er ofte langt, samtidig som det er lekent. Tungt når det kreves, lett stort sett ellers. Det ikke alle nødvendigvis vet er at jeg også er veldig opptatt av etymologien, altså ordenes historie. Hvor kommer de fra? Jeg kan skrive side opp og ned om akkurat det. I alle fall for visse utvalgte ord jeg har sansen for.

Ta for eksempel sammenfallet kreps og kreft. Ordet «kreps» er et substantiv og beskriver et krepsdyr, som elvekreps og ferskvannskreps. Det kommer fra det tyske ordet «krebs», beslektet med norske «krabbe». Gjennom frankisk eller gammelhøytysk «krebiz» er navnet til dyret blitt lånt til fransk «écrevisse», som gjennom folkeetymologien på engelsk har blitt til «crayfish» (med påvirkning fra «fish» fisk). Ordet inngår i navnet til stjernebildet Krepsen, og følgelig også til Krepsens vendekrets, og det har gitt navn til sykdommen kreft.

Kreft er også et substantiv, og en fellesbetegnelse på ondartede svulster. Av middellavtysk «kreft», som betyr både kreps og kreft, og av samme opprinnelse som nettopp norske «kreps». Fra latin har vi «cancer» som også oversettes til både kreps og kreft. Grunnen til at disse ordene er så like er fordi uhemmede kreftsvulster av utseende kan minne om nettopp kreps.

Men det er ikke bare kreps og kreft jeg finner interessant. Vi har også adjektivet «framifrå» som jeg bruker i tide og utide. Det er et synonym for utmerket og ypperlig, og jeg bruker «framifrå» der andre bruker de ordene. Eller «supert», om man er på min fysiske alder og nærmere generasjon x. Det første leddet er «fram-», det andre er dialektalt «ifrå», jevnfør «ifra».

Med «fram» mener vi den retningen man ser eller farer. Fra det norrøne fram (formen frem er lånt fra dansk), avledet av germansk «*frama-» god, framstående, som vi finner igjen i engelsk «from» fra. «*frama-» går tilbake til indoeuropeisk «*promo-», avledet av «*pro» fram, som utenom de germanske språkene er reflektert i gresk «pró» og latin «pro» for, foran. «*Pro-» er beslektet med «*per-» fram, gjennom, først, før, mot, ved, rundt, som også har gitt norsk først.

«Ifra» på sin side er en preposisjon og et adverb vi har fra det norrøne «í frá».

Er dette morsomt? Nei, ikke akkurat, men jeg skriver ikke alltid for at det skal være morsomt eller underholdende. Av og til skriver jeg for at det skal være lærerikt, for dem som er opptatt av noe av det samme som meg. Om det er så mange av dem er en annen sak, men jeg liker tanken på at det finnes i alle fall én annen som er like glad i ord som det jeg er.