Sommeren har slått fullt ut og plena mi begynner å nærme seg et veritabelt villnis av forskjellige planter (eller ugress som andre sikkert ville kalt det). Jeg har sett både bier, humler, meitemark, fluer, og forskjellige sommerfugler og møll fly rundt der. Og mange andre flyvende og kravlende insekter jeg absolutt ikke kan identifisere. Jeg er ikke entomolog. Det er også et høyt antall edderkopper. De er jeg mindre begeistret for. Særlig når jeg går ut og rett på et spindelvev. Grøsselige greier.

Jeg er heller ikke botaniker (jeg har bare en forkjærlighet for korrekt bruk av betegnelser når det kommer til såkalte grønnsaker, jamfør Øyeblikket for et par uker siden), så jeg kan ikke med sikkerhet si hva alle plantene og blomstene i plena er. Men det er mye forskjellig gress, i alle fall. Og da snakker jeg ikke ubrukelig plengress, men for eksempel engkvein. Alt jeg mangler er noen markjordbær å tre dem på. Det er også fine, små tveskjeggveronikaer og grasstjerneblom som titter ut mellom løvetannblad og forskjellige gresstyper.

Ellers kan jeg med glede meddele at haven min nå byr på både rødkløver og hvitkløver, sånn i tillegg til den kløveren (uten at jeg kan si noe mer om den, bortsett fra at den har røde blader) jeg har i en potte på terrassen. Og engsoleie da, eller smørblomst som jeg kaller den. Massevis av smørblomst. Jeg husker så godt tilbake til barndommen da man plukket dem og holdt dem opp mot haka til folk for å finne ut om de likte smør. Men så igjen, de fleste liker smør, uavhengig av om haka blir gul eller ei. Jeg er usikker på om det fungerer like godt på folk med skjeggvekst, men jeg vet at jeg i alle fall liker smør, uavhengig av planter.

Det har også dukket opp noen åkerstemorsblom, og siden jeg alltid har vært svak for stemor, synes jeg at akkurat det er fantastisk. Og syrer selvfølgelig. Engsyre (også kjent som surblad, surstilk, og matsyre) er det masse av. Men etter å ha lest meg opp på engsyre, er jeg nesten overrasket over at jeg er i live, med tanke på hvor mye av det jeg gikk og tygde på i barndommen. Hele planten inneholder oksalsyre og kan gi forgiftninger. Men samtidig … jeg er ikke den eneste som har tygd på det og overlevd. Planten har lange tradisjoner som mat for mennesker og dyr.

I tillegg har jeg rosebusken som jeg trimmet ned til akseptabelt nivå i vår, og som allerede nå har begynt å ta igjen epletreet til naboen. Igjen. Om jeg skal få plantet noe i blomsterkassene jeg har satt opp, tror jeg at jeg må fjerne hele busken. Kanskje ta med meg rododendronen også, når jeg først er i gang. Det vil i alle fall gjøre det enklere å klippe plena, når jeg en gang blir tvunget til det. Enten av mamma, eller av naboene. Men før den tid skal jeg nyte villniset mitt og smådyrlivet for det det er verdt.