Sitter og hører på et av de første albumene hans, og plutselig er jeg ikke på jobb lenger. Jeg sitter opp mot nettinggjerdet som skiller bassengområdet fra stranda ved leiligheten vår på La Manga i Spania.

Jeg har en kald boks med Aquarius i høyre hand, og tørker i solsteiken etter plasking og lek i bassenget. Allerede begynnende knallrød, til tross for vannfast faktor 50 som jeg smurte meg med rett før jeg hoppa i bassenget. AKG 530 på huet, som sprer den veldig avslappende musikken til Roger Shah inn i ørene mine. Øregasmen bare bygger og bygger seg opp.

Jeg har en grå sekk fra Quiksilver ved min side. Oppi der ligger en liten kjølebag, med enda flere kalde bokser med Aquarius. Der er også både sigaretter og snus, selv om tobakk er strengt forbudt, både ved bassenget og på stranda. Samt en baguette med ost og skinke, som jeg smurte tidligere på dagen, i fall jeg ble sulten, og ikke orket å ta heisen opp til leiligheten igjen.

Selv om det bare er hundre-ish meter å gå, blir man veldig lat og bedagelig når man er på ferie.

Et eller annet sted er min far, min farmor, og min grandtante (farmors søster). Jeg tror de er på stranden, men det kan også være at de går tur. Jeg visste det ikke da, og jeg vet det fortsatt ikke. Og hvorfor skulle jeg tenke på det?

Jeg, som blir forført av avslappende elektronisk musikk ispedd spansk gitar?

Jeg, som hører «Talk to me, I wanna know your dreams / Talk to me, tell me everything, and everything that’s real».

Jeg, som der og da, tross alt har det ganske bra, selv om jeg blir mer og mer solbrent og varm.

Jeg, som ikke har noen planer om å vie studier en tanke mens hudfarven går fra vaniljeis til jordbæris med sjokoladestrøssel.

Og plutselig er sangen ferdig, og på et øyeblikk blir jeg rykket tilbake til virkeligheten, der jeg sitter med bena på skrivebordet og kroppen behagelig tilbakelent i stolen, og en mobil i handen som jeg legger kabal på. Det er fredag. Det er 2018, og vi skriver april. Og den hersens sneen som kom forleden har endelig begynt å smelte igjen. Odin, som jeg hater det hvite stoffet

. Spesielt om våren. Det vil si fra første mars og utover.

Og som jeg savner den uken på La Manga ved Mar Menor i oktober 2009 …