Da jeg var liten pjokk på en blåbærhaug under ei kraftlinje oppe i Bakkan på nittitallet, dannet lillesøsteren min, bestekompisen min, og meg selv en klubb. Vi var lei av at politikerne gav beng i natur og klima. Vi kalte den «Gulleralledalen». Et fantasisted hvor det ikke var noe forurensing og ingen dyr eller planter var utrydningstruet. Vi lå der i blåbærlyngen og fantaserte, muligens inspirert av litt vel mye Blekkulf og Carl Barks, men unger er gjerne idealistiske.

I disse dager tenker jeg mye på det. Grønn var min barndoms salat, nå er den brun og råtten. Drømmene brast. Så også håpet om at politikerne våre skulle tenke miljø og klima først, kapitalisme sist (greit nok, akkurat ordlyden på det håpet kom nok til i tenårene, etter å ha vandra rundt «neppå flata» og plukka tomflasker og søppel for å fordrive tid). De siste ukers nyheter har ikke akkurat vært positive sånn med tanke på den fremtidige kloden. Jeg spør meg selv.

Hva slags dømrade YOLO-politikere er det vi egentlig har? Det virker som at de kun lever i nuet. Tenker kun på seg selv. Åt Hel med de neste generasjonene. Ta for eksempel nyheten om at Klima- og miljødepartementet likevel IKKE gir 20 millioner til restaurering av natur. Fordi det koster så mye å hjelpe folk syd for Dovre med andre avgifter. Sett opp skattene da vel! Jeg er uføretrygdet og har generelt ræva økonomi, men jeg er villig til å være med å betale mer for å redde Norge, og resten av verden. Om jeg så må selge kåken og flytte hjem til mor og far for å ha råd til det.

Så har vi den hinsides prioriteringen av nye, store veier med høye fartsgrenser. På bekostning av naturlige karbonlagre som myr, naturreservat – det helligste av det hellige, og matjord. Fa…n-tastisk. Fjordene våre er heller ikke trygge. Der får gruveselskap dumpe avfallet sitt. Undersjøisk deponi meg i ræva. Fordervelse av alt liv er vel det mer riktige. Fremtidige generasjoner vil riste på huet og kakke seg i skolten over at vi uten å mukke fikk penger i neven i bytte mot å ta livet av Førdefjorden og Repparfjorden.

Ja, det er greit med penger, men det er også veldig greit å ha en jordklode å bruke pengene på. Trekkfugler i våtmarksområder; fjorder fylt med ville fisker og ikke oppdrett med lus og andre sykdommer; multemyr; summende bier og humler på blomsterenger; skrekkinngytende sommerfugler (seriøst, har du sett forbi de fine vingene?) vimsende rundt; hjortedyr og frosker som ikke er ihjelkjørt i det de krysser en motorvei; måker som ikke er blitt nervøse, urbane fugler, men heller lever livet rundt fiskeslo på holmer, skjær, og i fuglefjell.

Jeg er motstander av å bruke fjellene våre til vindkraft. Jeg heier på samene, beboere, og hyttefolk. Jeg kan se vindkraft som et gode, men det handler også om å bruke skjønn og ikke bare tenke med lommeboka, selv om det sender flere av kommunene våre inn på den beryktede ROBEK-lista. Kanskje vi heller burde slå sammen flere så de kan få bedre økonomi sånn sett. Staten betaler. Noe må vi jo bruke pensjonsfond utland til. Det er ikke som om folk som blir uføre før AFP-alder får noe nytte av det. Men det finnes alternativ. Vi får se om havvind kan fungere. De mange vannkraftverkene våre kan fint oppgraderes, og samtidig kan vi bruke en del penger på å utbedre vannrørene rundt om i det ganske land. Det må uansett gjøres for å forhindre flom all den tid vi får enda mer tusenårsnedbør før det har gått tusen år siden sist.

Der er også vannkraft en fin ting. Og myr og andre våtmarksområder. Hjelper til med å ta unna flomvannet. Men det fører til utgifter i stedet for inntekter. I alle fall på kort sikt, og da er det visst ikke så interessant.

Andre alternativ til fossil kraft er kjernekraft. Jeg ser på det som trygt. Folk snakker alltid om Hiroshima og Fukushima-ulykken, men vi må tenke på at førstnevnte var gamle greier og dårlig vedlikeholdt, og sistnevnte var på grunn av jordskjelv og tsunami. Ikke akkurat noe vi trenger å tenke på her, såfremt vi ikke plasserer kraftverket i Geirangerfjorden eller i Oslo. I det hele tatt er det nok lurt å styre unna Vestlandet. Men jeg tror ikke akkurat at det er noen fare for at supervulkanene Oslo er bygget på skal våkne til live igjen. Sannsynligheten for det er veldig mye mindre enn at ymse fjell og fjelltopper langs de mange vestlandsfjordene skal rase ut.

Så kommer folk og sier at det er for dyrt, vi vet for lite, og det tar for lang tid å bygge. Vel, dyrt er nå så som så. Man må bruke penger for å spare penger, er det ikke det de sier? Kunnskap kan vi enkelt få. Det er bare å se til utlandet. Trenger ikke gå lenger enn over kjølen. Svenskene har syv kjernereaktorer i drift og det gir vel rundt 40 prosent av landets samlede produksjon av elektrisk energi. Selv om de visstnok vil legge dem ned, men da kan de gjøre det, og så får vi de med kunnskap bort hit. Og det tar ikke kortere tid å bygge en reaktor i 2032 enn det gjør nå. Så sett i gang. Gjerne i Ustmarka. Jeg heier på Kroksæter også.

Det kan også være greit å tenke på at ulykker fra kjernekraft absolutt ikke har vært de dødeligste ulykkene i energi-verdenen. Da må vi se til vannkraften. Banqiao-damulykken i Kina i 1975 tok livet av mellom 85 000 og 240 000 mennesker, og 11 millioner mennesker mistet hjemmene sine. Det er langt flere enn hva som gikk tapt i Ukraina i 1986 og Japan i 2011. Kina tok også og sprengte en demning i 1938 for å ta ut en japansk invasjonshær. Der gikk det med mellom 400 000 og 900 000 menneskeliv, og gjorde rundt 8 millioner mennesker hjemløse, derav 3 millioner flyktninger.

Så har vi oljen og gassen de med makta ønsker å ta opp mer av. Til tross for hva klima- og miljøforkjempere, og FN, sier. «Men norsk olje og gass er mye renere og vi vil fortsatt være avhengige av det i mange år fremover, og da er det bedre at verden får det fra oss enn andre». Jeg vet nå ikke det. Jeg har ikke noen god løsning jeg heller, jeg er bare en ufør faen på bygda (nei, Orkanger er ikke en by, uansett hva dere påstår) i en industrikommune. Men selv jeg vet at fossil energi ikke er fremtiden, om vi vil ha en levelig klode for barnebarn og oldebarn å vokse opp på.