«Is» tenker du?

Ja, is, ja.

Saftis, kuleis, softis, pinneis, småis, og alskens annen is. Godt hele året. Fantastisk for å kjøle seg ned, få hodepine når man spiser den for fort, og generelt godt.

Skøyteis for dem som liker sånt, ev. hålkeis for den som har et utpreget ønske om å brekke lårhalsen.

Biter av is til å kjøle ned drikke – og for den saks skyld, mat. Og mennesker når man skal stjele seg ei nyre eller andre interne organer som man kan få en god penge for på svartebørsen.

Ispinner, ferskt brukket av et småfarlig overheng som kan spidde en uforsiktig, uheldig stakkar, men som passer godt inni votten og stort sett alltid er digg for barn å sutte på.

Men ikke all is er fantastisk. Jeg skal vedgå det. Eller, is som vi vanligvis tenker på er jo det, men denne enkle bokstavkombinasjonen kan ha en annen betydning også, og da er den desto mer vederstyggelig.

Jeg tenker selvfølgelig på IS, ISIL, ISIS. Og ikke ISIS som i det fantastiske rockebandet på genseren min og som jeg aldri får nok av å sette på når jeg sitter i godstolen med høretelefoner på. Ikke Isis i sin opprinnelige form som den egyptiske gudinnen for kongelig makt, kona til Osiris og mor til Horus.

Ikke for det, om vi ser bort fra ISIL (som jeg nesten aldri hører eller ser uansett), har de fortsatt ikke klart å få tankene mine til automatisk gå til dem når jeg hører eller ser IS eller ISIS. Jeg går fortsatt mot Lollipop, Snickers, og Mövenpick Swiss Chocolate, californisk rock, og egyptisk mytologi.

ISIL minner meg mye om tesil, i alle fall i uttale, og vips så tenker jeg ikke på dem sånn sett heller, for plutselig sitter jeg her og tenker på te. Som mine favoritter fra London Fruit & Herb Company. Bringebærte. Kamillete. Og kamillete tar meg til Lucky i Bay Area, og da jeg feiret jul i Albany i 2010. Jeg drakk en svært god kamille- og spearmint-te den gangen. Jeg fikk den etter hvert tilsendt fra familien og opp til Steinkjer, og etter mye om og men, klarte jeg også å finne en side på nettet som sendte den til Norge. Det er ikke som om jeg har funnet den ellers i Norge uansett, og om jeg prøver å lage min egen ved å ta en tepose med kamillete og en med spearmintte, så blir det langt fra det samme.

Og vips har jeg hoppet fra noe fint og fantastisk, til noe langt mer drastisk. Nemlig det bort i natta forslaget om tollgrensa, gebyr og alt annet, for å forhindre netthandel fra utlandet. Så gi oss bedre utvalg i norske butikker, da! Jeg handler ikke hovedsakelig fra utlandet fordi det er billig, jeg handler fordi jeg finner ting der jeg ikke finner i nisselandet. Makan, altså. Man kan bli forbandet av mindre.

Men jeg kan ikke tenke på sånt. Ikke når Diplom-Is har en ny kuleissmak ute. Sort vanilje og bringebærkjeksdeig. Jeg gleder meg til å prøve den.