Jeg skal være den første til å innrømme at jeg er hedning til min død. Jeg føler ikke noen tilknytning til kristendommen, islam, jødedommen, hinduismen, taoismen, blåbærismen, jeoismen, gråsteinismen, eller noen av de der. Jeg kan også innrømme at jeg har ofra til Odin før eksamen, i et håp om å få visdom (uten at det nødvendigvis hjalp).

Og om det skulle være noe mer mellom himmel og jord, så satser jeg på at det er drager, underjordiske, og vesen fra norrøn, keltisk, gresk, og egyptisk mytologi. Det vil i alle fall forklare mange hendelser i løpet av livet mitt, som for øvrig nå har vart i enogtredve år og tre dager, pluss / minus fire timer.

Til tross for at jeg er hedning, og ikke akkurat jubler over tanken på gudstjenester, kristen konfirmasjon og begravelse, og slike ting, så kan jeg likevel delta for venner og familie. På samme måte som jeg kan gjøre det som Nylund skole i min kjære hjemby Stavanger, nylig fikk så mye pes for. Jeg kan synge hva enn slags sanger som jeg får tekst og melodi til, og jeg føler meg ikke noe mer eller mindre norsk eller religiøs av den grunn.

Det er bare trivelig å stå der og gaule, hviske, eller mime (jeg kan neppe kalle det jeg gjør for sang, i alle fall ikke med æren i behold) «Deilig er jorden / Prektig er Guds himmel» eller «O helga natt / O helga stund för världen / då Gudamänniskan till jorden steg ned», og jeg føler meg ikke noe mer eller mindre hedning av den grunn. Det endrer ingenting, sånn bortsett fra at jeg får gåsehud når jeg hører Jussi Björling sette i gang med sistnevnte, da.

Og min favoritt-julesang (som jeg er både semi-berømt og beryktet for å høre på), altså Coca-Colas jule-jingle – «Holidays are Coming», kan gjøre meg salig når jeg setter den på første gang 00:00 1. desember hvert år. Jeg får i alle fall ilinger gjennom kroppen og en begynnende øregasme. Men den endrer ikke akkurat på livssynet mitt av den grunn. Jeg er fortsatt den samme gamle, hedenske stabukken, slik som jeg alltid har vært.

Så sånn sett kan man si at folk har overreagert en smule. Både Nylund skole, folk generelt, og media. Men det er sånn det har blitt. Kontroverser selger, og om vi blir rikere eller fattigere av den grunn, skal ikke jeg begi meg ut på.

Istedenfor skal jeg sitte der, når jula kommer, og høre på jingelen, for tohundredeogtitusenogsyttiende gang. Eller, det er nummeret jeg er på nå, før første desember
. Vi får se hvor jeg ender opp på julaften.