Så kom sola. Til slutt. Og med den varmen. I alle fall om vi skal tro værvarselet. Så langt har jeg ikke merka mye til det, men det kan være fordi snoen som så å si alltid blåser gjennom Orkanger er kald.

På den positive siden betyr det at når jeg drar fra gardinene, så blir stua faktisk varm. Jeg kan skru av varmekablene og forhåpentlig spare litt penger.

Ikke for det, jeg betaler ikke mye i strøm, men nettleia? Hoi! Den er stort sett alltid fire ganger så dyr som strømregninga. Blakk blir jeg uansett, men hva i alle dager? Nesten kriminelt. Og Orkland energi skryter av at de har en av landets laveste nettleier. Enda nærmere kriminelt. Og jeg lurer på om pengene virkelig går til det de skal …

Jeg føler jeg har bedre ting å bruke penga mine på enn det. Som å spare opp penger til å få gjort noe med plena mi. Den ser ikke ut. Og jeg har ikke noe tro på at jeg får den i orden, heller. I alle fall ikke uten flere år med kjærlighet – eller mye penger. Det er ingen quickfix for en ujevn plen som består av 70 % mose, 25 % ugress, og 5 % gress.

Jeg får nok heller satse på å vinne i lotto, slik at jeg kan realisere drømmen om et tett belegg av skiferheller hvor ikke noe grønt kan vokse opp. Kvitte meg med rosebusken og rhododendronen, og hekken med ukjente, gule planter. Lurer på om jeg fant ut at det var buskmure etter iherdig googling, twitring, og sammenligning av kronblad og griffler.

Men først må jeg huske å spille, og å ha råd til kupongen. Lett skal det ikke være, og rik blir jeg neppe, uansett. For det holder ikke å vinne i lotto. Det kan alle gjøre. Man må vinne mye. Gjerne en førstepremie, selv om det sikkert holder med en andreplass, også. Og om jeg først hadde vunnet, er det nok av andre ting å bruke pengene på.

Som en ny PC-skjerm, slik at jeg kan ha to skjermer, gjerne like store og med samme farver og lysstyrke – så jeg slipper å sitte i time etter time for å kalibrere farvene på to forskjellige skjermer i et håp om at de i alle fall skal bli litt like.

Eller alt jeg har lyst til å støtte på Kickstarter og IndieGoGo. Jeg så f.eks. en veldig kul jakke her om dagen. Bare $80, men jeg føler jo ikke at jeg kan bruke penger på sånt. Selv ikke med fri frakt verden rundt. Jeg, som knapt har råd til salt i såret. Eller i alle fall å sjonglere en verkstedregning for bilen og en rotfylling. Som er de mest presserende utgiftene i livet mitt, i alle fall utover alle faste utgifter som boliglån, ovennevnte nettleie, og mat.

Og da er vi vel egentlig tilbake til start, og jeg kunne vel skrevet dette mye kortere. Faktisk med bare én setning:

Å leve, det er dyrt det.