Hva er vel en trøndersk sommer uten regn? I det hele tatt en norsk sommer (utenfor Stor-Oslo, i alle fall). Vi liker å klage når det blir for mye av det, men det motsatte er ikke noe særlig bedre det heller. Jeg er glad jeg ikke er sørover i Europa nå, med det værvarselet de har. Knallvær med temperaturer opp mot 40 grader. I Wien meldes det om 30 grader til helga, i Belgia 34, i Paris og Berlin … opp mot 40 varmegrader. Det er helt hinsides.

Hadde det vært kroppstemperaturen vår, hadde vi vært innlagt på sykehus, men det er ikke like lett å gjøre med moder jord. Jeg vet i alle fall ikke av noen interplanetariske sykehus.

Da er det nok bedre med regn, selv om trøndersommeren har en tendens til å bli litt vel våt og kald. En mellomting er nok det beste. Bra for folk, da vi enten kan kjøle oss ned eller varme oss opp, og bra for bær og andre planter. Det viktigste med sommeren er jo tross alt den falske frukten vi kaller jordbær.

Falsk frukt, sier du? Ja, jordbær er ikke bær. På samme måte som banan ikke er en frukt, mandler ikke er nøtter, og tomater ikke en grønnsak. Faktisk er det ikke noe som heter grønnsaker i det hele tatt. Ikke botanisk sett, i alle fall. Det er vel heller en mediejippo, funnet på av noen kloke hoder i en eller annen bransje for å få oss til å spise sunnere. På samme måte som «EDM». Det er ikke en sjanger, men en paraplybetegnelse funnet på av mediebransjen for å samle all elektronisk dansemusikk under ett, slik at journalistene og de uvaskede massene skal slippe å sette seg inn i forskjellen på trance, house, og techno (og i dag alle de hundrevis av andre sjangerne og undersjangerne).

Men tilbake til botanikken. Jordbær tilhører rosefamilien og er en frukt, eller mer korrekt en falsk frukt, da blomsterbunnen (den øverste delen av stilken) svulmer opp og inngår i frukten. Det gjelder også blant annet eple, pære, og nype. Så kan vi ta for oss bær. Bærene er veldig like steinfruktene, men har vanligvis mange frø. Dere vet, blåbær, chili, melon, appelsin, banan, kiwi, avokado (til tross for at den bare har ett frø), og tomat. Bringebær derimot … Nope. Bringebær er verken bær eller frukt. Ikke i entall i alle fall. Det er mange små steinfrukter som har vokst sammen. Med andre ord er bringebær mer lik mango – eller mange bitte små mangoer. Mandler på sin side er frøet til en steinfrukt.

Peanøtter er heller ikke nøtter, men belgfrukt. Forvirrende? Kanskje i starten, men det går seg til. Og snart har man massevis av funfacts man kan servere hver gang noen prøver å by deg på en frukt du vet er et bær. Eller sier at det er viktig at du spiser opp grønnsakene dine. Det er viktig, ja, men det er ikke grønnsaker du spiser. Slå i bordet med det, selv om det gjør deg upopulær i lengden, og i verste (beste?) fall gir deg husarrest og du må gå fra bordet uten å spise opp.

Ifølge en artikkel hos forskning.no, er «frukt i botanisk sammenheng den frøbærende delen av planten. Når fruktbladet svulmer opp, blir det en frukt med ett eller flere frø inni – og det er frukten.». Og for å gjøre forvirringen komplett, så spiser vi forskjellige deler av fruktene. Det er vanskelig å se for seg – selv for meg som er veldig opphengt i dette – at både kokos, mandler, pepperkorn, og mango er samme type frukt. For på mandelen spiser vi frøet, på mangoen fruktveggen, på pepper hele frukten, mens vi på kokos spiser næringen som egentlig skal gå til å gro frøet.

Grønnsaker har ingen klar biologisk betydning, fordi grønnsakene er en eller flere deler av plante, som kan brukes på ulike måter. Ta for eksempel villkål. Det er fra denne planten alle kåltyper kommer fra, ifølge Even Brattberg fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. «Hodekål oppsto gjennom at vi dyrket frem villkål og valgte ut de med størst knopp og kortest stilk. Grønnkål kom fra villkålens blader. Blomkål, som navnet til sier, fra blomstene. Brokkoli fra blomster og stilk. Rosenkål fra knopper langs stilken. Knutekål fra stilken.

I tillegg til de mange forskjellige kåltypene, har vi gulrøtter som er røtter, erter som frø fra en belgfrukt, løk som er blader, stangselleri som er stilker, ingefær og gurkemeie som er underjordiske stilker, og potet som er de oppsvulmede delene av stilken som kalles knoller.

Selvfølgelig, for de fleste av dere er ikke dette særlig viktig. Kun om man er biolog, botaniker, eller svært opphengt i korrekt bruk av ord og klassifiseringer, slik som jeg er. Visste dere forresten at hvaler og hjort er i nær slekt? Vel, hvaler og «artiodactyler», klovdyr som kyr, hjort, sauer, griser, giraffer, kameler, og flodhester. De har alle én felles ane med klover.

Og etter å ha lest dere gjennom alt dette, vet dere litt mer om det som befinner seg i fruktdisken, i havet, og i skogen.