For det meste er de døde. Sprukket i sola. I hver eneste veiskjæring ser jeg ett eller flere. Og i mang en grøftekant. Skulle jeg ha fotografert alle, hadde jeg ikke rukket å gjøre annet, så jeg velger å beholde dem i hugen min.
Men også når jeg en sjelden gang våger meg ut i skogen, merker jeg at de er der. Og da er de ikke særlig døde av seg. Skogen rundt huset vårt og oppover mot Ulvåsen skjuler så mangt og så meget. En tidvis gammel skog, og en maurtue og et tre med skjegg og mose, blir fort et troll. En forvridning i barken blir fort et ansikt, og så har vi det gående.

Men det er ikke bare troll i skogen. Det er også skognymfer, dryader. Og ånder. Man kan fornemme dem om man vandrer gjennom en stille del av skogen og ikke hører på musikk, men er ett med skogen.
Det er ikke ofte jeg gjør det lenger, for i disse dager skremmer skogen meg, men da jeg var student på Steinkjer, husker jeg at jeg på mine daglige turer gjennom skogen alltid ba om tillatelse til å gå gjennom skogen deres, og at jeg ikke mente å bråke eller forstyrre dem.

Og så har vi drager, da. Majestetiske, kloke, og en eldgammel naturkraft. Før i tiden var de et naturlig innslag i hverdagen, mens nå ser vi på dem som fantasi. Men aldri si aldri, jeg gikk meg bort i skogen som liten, ble skremt av huldra, og en drage ledet meg hjem igjen. Så de er nok der ute, de bare gjemmer seg for ignoramuser og folk som tror for mye på at alt kan forklares, og de kommer neppe tilbake til oss.
Fine minner, men nå tenker dere kanskje at han derre Sjur, han er ko-ko. Kanskje det, men hvem vet egentlig hva som rører seg der ute. Det er mer mellom himmel og jord, og da snakker jeg ikke om engler, spøkelser, og alskens forskjellige guder (selv om jeg ber aftenbønn til Odin før jeg legger meg).

Samtidig tror jeg også på vitenskapen, på Big bang, og alt det der

. Jeg tror derimot ikke så mye på at små grønne eller lange grå menn har besøkt jorden opp gjennom åra. Det er like sannsynlig som at en snekkersønn fra Nazareth skal ha gjort vann til vin og helbredet spedalske.
Og da er vi inne på det. Tro. Det er viktig å ha noe å tro på. Hva enn det er, så lenge man tror. Uten den kan vi like gjerne gi opp.