I disse dager får jeg stadig vekk høre hvor digg det er å pusse opp for seg selv, og hvor heldig jeg er som kan det. Det er jo en kjensgjerning at det er pes å pusse opp for andre, men så lenge det er for en selv, så er det visst greit.

Nåh. Det er ikke min erfaring

. Jeg synes det er like pes å pusse opp min egen kåk, som det er å pusse opp noen andres. Hadde jeg ikke hatt estetisk sans, men heller syntes at vegger i offwhite og merkelige navn (caffe latte, bomull m.fl.) var helt okay, hadde jeg selvfølgelig flyttet rett inn på linoleumet. Dessverre er det ikke sånn, og mitt hat for hvite, sterile sykehusvegger, samt min forkjærlighet for furu og pergo, gjør at jeg nå befinner meg midt oppi oppussingshelvetet.

Om jeg var en rik mann (la di da di da di da di da da da, eller noe i den duren (eller er det moll?)) hadde jeg gladelig betalt noen for å gjøre dette for meg. Om jeg ikke hadde hatt et snev av økonomisk sans, hadde jeg gladelig tatt opp et forbrukslån med idiotisk høy rente for å betale noen til å gjøre dette for meg. Da kunne jeg bare sagt at jeg vil ha den og den farven, den og den veggtypen, det og det badekaret. De og de profilerte listene (for øvrig enda et helvete, all den tid skikkelig profilerte lister enten ikke er å oppdrive, eller må spesiallages og koster altfor mye penger).

Jeg hadde gjort mye for å unnslippe dette peset. Senebetennelse i skulder og triceps etter grunning, skrubbing, og maling. Skrubbsår på knærne etter seks timer med vasking og boning. Vite hva en plafond er. Konsekvent bruke ordet fremfor det mer forståelige «taklampe» eller «vegglampe», avhengig av hvor plafonden er plassert
.

Jeg kan noe om gardiner nå. Om fall og oppheng, og har brukt flere timer i jakten på en gardinstang i patinert messing med riller. Halvveis seriøst spurt om fast ansettelse for å få penger til å kjøpe nevnte gardinstang … Totalt unyttig informasjon. Jeg vil aldri få bruk for dette. Det er som å lære om femtallssystemet igjen. Eller løkkeskrift. Etter grunnskolen har jeg ikke hatt bruk for det.

Og jeg er lei. Jeg forbanner meg selv for å ha kjøpt noe som trengs oppussing. Jeg forbanner meg selv for at jeg vil ha farver på veggene og kjenne på noe som ligner på tre. Og jeg vil forbanne meg selv når jeg river stueveggene for å sette på noe nytt, og samtidig lydisolere for å skåne naboene mine for klirring, trening, og mest av alt, «synging».

På den positive siden vil jeg ha lystette gardiner når alt dette er ferdig, og kan vandre naken rundt i kåken min uten å bli anmeldt for blotting. Gud forby at noen som titter inn og ser en dvask, naken herrekropp blir anmeldt for kikking …