En hest i et hus, og flere dyr til. Ville øyne og solnedgang og en månebadet foss. Dette bildet har flere detaljer jo mer tid jeg bruker på å se på det.

«Hva med å dra ut å fiske … gode gamle hestefjes.

Hjelp! Få meg ut av samtalen med sjøbua.»

Dette er to umake sanger, sanger som ikke nødvendigvis hører sammen, men som likevel, efter et møte med ett av Frøydis Schjølbergs bilder, gjorde nettopp det.

Først bare glanset jeg over det. Skummet gjennom bildene i passiar med kunstneren, hennes mann, og mine foreldre, før jeg ble fanget av først ett, og så et annet. Og det var der de dukket opp. Sangene.

En linje fra «Hyttetur» av Jokke og Valentinerne, en linje fra «Talk Attack» av rapperne Don Martin og Phil T. Rich.

Det er et bilde av noen blå bygg, men ser man nærmere, ser man – i alle fall jeg – en hest. Og der begynte sangene å spille, over og over, om hverandre, i hverandre.

Hesten er i huset, men det er ikke en stall. Sånn sett er vi nærmere «Fjøle» av skranglepoporkesteret BEIST, men det er ikke en av sangene som dukket opp da jeg så bildet, bare mens jeg begynte å skrive, så den hopper vi enkelt over. Men hesten er ett med huset. Og rundt, det jeg trodde var andre delvis abstrakte hus, var det ikke? Jo, det var. Fugler. Kråkefugler, kanskje. De er jo smarte. Og perifere slektninger (man må kanskje kunne trøndersk for å forstå den). Et skikkelig dyrebilde, forkledd som en blå by. Og rundt om, er det ikke en måne oppe i hjørnet der? Og røde og gule farver, som i en solnedgang? Jo, jeg tror det. Det er det jeg ser. Hesten i huset, blå by så langt jeg ser. En vakker solnedgang, kan man ønske mer? Se der, enda en sang. De har det med å dukke opp når jeg skriver. Og det er greit, de er som mine venner.

Men hvordan kom hesten seg inn i huset? Er det som BEIST synger om, at vinden blåste skuret dens over ende, og den ikke tåler andre dyr og derfor ikke kunne være i fjøset, men måtte bli med inn i huset fordi det regnet? Eller er det noe annet. Jeg vil tro sistnevnte, uten at jeg kjenner kunstnerens musikalske preferanser.

Og det er mer. For er det ikke et menneskelig hode der? Mellom de to lysende øynene til en hest og en enøyd katt? Eller er det kanskje en rise?

Og der hesten i huset ligner mer på en faktisk hest, er hesten mellom huset og den enøyde katten mer som en tegneseriehest, som hesten til Rødøye i tegneserien ved samme navn, eller en av Floyd Gottfredsons hester i en Mikke-historie.

Katten til høyre er også noe eget. Med sitt ene, store øye der den leser på en pose, eller kanskje et kart. Og rundt dem er alle disse mørke tentaklene, mørke krefter som siver opp fra bakken under. Trist og mørkt, en sterk kontrast til solnedgangen rundt. Kråkefuglene varsler også om undergang og nød.

Selv om en av dem står ved bredden av en foss som bader i månelyset. Og der ved den andre bredden, et gespenst som ser ned, ved siden av et geitehode med spinnvilt øye.

Hva det er med Frøydis og dyr og ville øyne, vet jeg ikke, men jeg liker det.

Om du skulle befinne deg på Orkanger fredag 24. april 2026 før klokken 15, stikk gjerne innom Damphuset og sjekk ut bildene hennes.