En himmel full av stjerner, et lysende punkt i nedre høyre hjørne, og lysforurensing.

Julaften i fjor døde min kjære Sony Xperia 5 IV. En fantastisk kameramobil, absolutt den beste jeg har hatt. Uten AI eller anna ubrukelig dilldall. Med plass til minnekort og med minijack for hodetelefoner. Om enn litt vel stor, men blant de mindre av hva som er tilgjengelig.

Jeg gikk til hasteinnkjøp av en Samungs Galaxy A26, men det var begredelige greier. Kameraet fungerte knapt i dagslys, og selv om den hadde plass til minnekort var den stor og uhamslig og manglet minijack. Jeg ble aldri fornøyd med den, og tenkte i stedet at jeg skulle kjøpe meg en Samsung Galaxy S25. Dessverre viste også den seg å ha begredelig kamera (og det ble ikke prioritert på S26). Jeg har boikottet Apple siden jeg var liten så noe iPhone har aldri kommet på tale, og de kinesiske mobilene er ikke så gira på custom launchers, og jeg klarer ikke bruke de standard-greiene som følger med mobiler. Mobilen må fungere på min måte, slik den har gjort siden jeg skaffa meg Nova Launcher på en Sony i 2014.

Jeg endte til slutt opp med en Google Pixel 10 Pro, og selv om den også er stor, er den mindre enn A26-en, og viktigst av alt, den har et godt kamera. Selv om også denne er stappfull av ubrukelig og idiotisk AI og andre gimmicker jeg ikke forstår hva har å gjøre i en mobil. Men for en som har latt seg fascinere av stjernehimmelen mer og mer det siste året (og vel så det), og fikk en fantastisk kikkert til jul (Opticron Oregon Observation 20×80), var lovnaden om Pixel-mobilenes astrofotografi-modus absolutt fristende. Tenk å kunne se mer enn bare Jupiter, månen, Venus, Orion, Lyra, Vega, Ursa Major, Ursa Minor, Polaris, Tvillingene, og Hundestjernen.

Tenk å se et bilde av hva som eksisterer på himmelen foran deg, og ikke ha peiling på hva du ser på. For en fantastisk glede for nysgjerrigheten min.

I aften var det stjerneklart (jeg gikk opprinnelig ut fordi en av appene mine sa at det var nordlys (det var det ikke), og jeg så de ovennevnte stjernene, da jeg kom på at jeg ville teste astrofotomodusen. Jeg fant en tripod og en mobiladapter, og satte i gang. Fire minutt tok det, mens jeg sto og trippa nervøst ved siden av, men til slutt fikk jeg da bildet mitt. Det er lysforurenset; har en stor, lysende prikk jeg mistenker er et gatelys eller lignende, og langt flere stjerner enn jeg klarer å identifisere, og jeg elsker det.

Dette er det som vil få meg til å investere sparekontoen i astrofotograferingsutstyr og et skikkelig teleskop. Vel, kanskje ikke enda, men i et øyeblikks galskap? Definitivt en faktor.

Og jeg vil ha mer. Jeg vil ta med meg tripod og kjøre til et sted med mindre lysforurensing, antageligvis Ulvåsen (selv om jeg ikke er sikker på om det er snefritt oppi der enda), eller kanskje Gangåsvannet (selv om det er irriterende med at et av de beste og mest tilgjengelige stedene for å se på himmelen, også ligger rett ved E39 hvor biler passerer hele tiden, selv om natten.

Enn så lenge får det holde med platten og kort vei inn til ei varm stue. Så får jeg heller bare håpe på et strømbrudd eller noe.