Veldig bra bok, godt skrevet (og lest) av Isalill Kolpus.

Mitt første møte med John Savio var i kjellerstuen hos farmor og farfar. Der hang «Suophan» («Lasso» på norsk) over hjørnesofaen. De første årene var det bare et bilde, men de siste årene før huset ble solgt og bildet forsvant, var det stor stas. Jeg leste om Savio, jeg satte meg mål om å få sett flere bilder av ham, kanskje komme meg til Finnmark.

Jeg har fortsatt ikke kommet meg til Finnmark, men jeg har vært på Nasjonalmuseet i Oslo og sett bildene hans der. Og jeg har en drøm om å spore opp «Suophan» i en eller annen eske med bilder fra da vi solgte huset, eller da farmor døde, eller da lillesøss solgte leiligheten hennes. For alt jeg vet har det bare blitt med på et eller annet flyttelass, men jeg frykter det verste.
Nuvel, nok om det.

Det har vært kjempespennende å bli kjent med både Isalill Kolpus og John Savio (begge særdeles perifere slektninger av meg) gjennom denne boken, og jeg kan trygt anbefale den til andre som er interessert i både Kolpus-slekta, John Savios korte liv og levnet, og i og for seg deler av Sør-Varanger.