I dag, tirsdag 20. mars 2018, annonserte Sylvi Listhaug at hun går av som justisminister. En glede, tenkte jeg.

Det var frem til jeg hørte talen hennes …

Prater om at Jonas ikke er skikket til å være statsminister (kan si meg enig, but still), norsk politikk har blitt en barnehave, alt er de andres skyld, hun ofrer seg for Frps gode (null om Høyre og resten av regjeringa), hun skal ikke forandre seg, de andre prøver å kneble henne, kneble ytringsfriheten, kneble innvandringsdebatten …
Hun går av av fri vilje, ingen har påvirket henne til det, brungrumset vil fortsette.
En heksejakt etter henne.
Hun har ikke lært noe, kommer til å fortsette å pese Ap på Facebook og herje fritt på Facebook.
Begynner litt etter halv ni.
Det er rett og slett skremmende.