Lillemor

Jeg sa aldri at jeg var glad i deg, i hvert fall er det mange år siden, nå.

Jeg vet ikke hva mer jeg skal si, for jeg savner deg så mye. Jeg var på jobb da jeg fikk den sørgelige nyheten om din bortgang. Før jeg visste ordet av det satt jeg på toalettet og hulket, og uansett hvor mye jeg prøvde å fortelle meg selv at store gutter ikke gråter, så hjalp det ikke. For jeg savner deg. Så utrolig mye. Jeg var hos deg 8 ganger i år. Mye mer enn på mange år, og selv om du hørte litt dårlig, og var litt omtåket til tider, så var jeg fortsatt så inderlig glad i deg, og jeg banker meg selv opp fordi jeg ikke fortalte deg det.

Og nå er det for sent. Det nytter ikke å skrive noe, men jeg gjør det likevel, og jeg håper at du forlot oss vel vitende om at det var mange som var glad i deg, under hvilket som helst navn du brukte. Ådny, Oddny, Lillemor, mormor, eller bestemor. Mor, mamma, eller fru Helmersen. Du var den du var, og jeg har så mange minner sammen med deg opp gjennom årene.

Mange timer med gammel-jomfru, Olsen, svarte-per, og nervøs, og på dine eldre dager ble du ram på juksinga, men jeg lot som jeg ikke merket noe, for det var så morsomt å spille med deg. Du lærte meg kabaler og å spille mil, vi spilte stadig vekk yatzy, og jeg er deg evig takknemlig for at du innprentet en kjærlighet for kryssord i meg. Nå har jeg til og med klart djevelen Hansens lørdagskryss i Magasinet noen ganger. Det hadde jeg aldri gjort om du ikke hadde sittet der med Hjemmet-kryss og Donald-kryss med meg så mange ganger da jeg var liten.

Du var også med å sementere min forkjærlighet for båt og fiske, selv om den kjærligheten ikke har gjort seg like gjeldende de siste årene. Nå går det mest i drømming om det, mens jeg forteller meg selv at “bare jeg får råd, skal jeg kjøpe nytt fiskeutstyr og en båt, og kanskje til og med lære meg å like det jeg eventuelt fanger”, men nå er det nok over og ut for meg og fisk. Dine fiskeboller og fiskekaker var den eneste fisken jeg fikk i meg, og etter at du sluttet å lage dem, har jeg heller ikke spist det. Ei heller har jeg spist seibiff eller fiskepudding, for ingen andre har kunnet lage det som deg, og det er bare skuffende når jeg prøver.

Og hvem kan vel glemme all hjemmebaksten du fôret oss med? Hvor mange kakskiver har jeg ikke spist hos deg, alltid litt skuffet over at det var brød og ikke kake, men likevel fornøyd, for brødet var godt. Eller alle kanelsnurrene, bollene, og daimkakene

Note: The following questions should only be completed by individuals who have been sexually active and have cialis online 1 2 3 4 5.

. Og alltid var det pannekaker når vi kom frem til deg, og vafler i en matboks når vi skulle hjem. Jeg elsket hvordan smør og sukker var smeltet sammen til søt kjærlighet innen vi nådde ferjeleiet på Brekstad.

I begravelsen i dag sa Oda så mange fine ting som jeg gjerne skulle ha sagt selv, men jeg gjorde ikke det. Jeg gjorde sjelden det. I stedet kommer ordene mine her. Jeg har ikke vært glad i det muntlige ord på en god stund, men det skrevne derimot …

Det er med en blyfant eller et tastatur at ordene mine kommer ut, og til rette, og jeg håper at selv om jeg de siste årene nok ikke har vært så ofte på Hongsand og Roan som vi begge gjerne hadde sett at jeg hadde vært, så visste du at jeg holdt meget av deg likevel.

Takk for alt, Lillemor.