Mandag, siste dag i oktober dette året, og Allehelgensaften. Og for øvrig, vår siste heldag med bilen.

Vi sto opp, gikk og kjøpte frokost i hotellets restaurant (som nevnt i forrige innlegg), og kjørte ut mot Golden Gate Bridge. Først dro vi ned under broen, ved Fort Point, med fantastiske bildemuligheter all over, samt noen veldig herlige brenninger. Så ble det en tur over broen, før vi kjørte opp i Marin Headlands. Og du og du så fint det var der. Og så rolig som det var. Vi hadde god utsikt over Stillehavet, vi så kanonstillinger som ble bygget under andre verdenskrig, men hvor de aldri fikk montert kanonene før det hele var over, og det hele var bare fint og avslappende i sola.

Deretter kjørte vi tilbake over den røde broen, og utover mot Land’s Edge og Cliff House. Damn! Det tok nesten pusten fra meg. De dønningene. Den utsikten. Hoi! Og så den maten vi åt på Louis’ restaurant, da. Det var synd vi ikke hadde bedre tid, men vi hadde en middagsavtale og fortsatt en del å se, så vi satte oss i Mustangen igjen, og kjørte ned til Castro.

Castro er et interessant strøk, det er et av verdens mest kjente homsestrøk, og det merket man absolutt. Regnbue-flagg overalt, gangfeltene var malt i regnbuefargene, og nesten hver eneste butikk i gata er mildt sagt homoerotisk. Moby Dick’s something or another, Sausage Factory (kjedelig nok serverte de ikke pølser), og en hel haug med erotiske sjapper som hadde en hel haug med dildoer og andre falske peniser utstilt i vinduet. Og menn og kvinner hand i hand med samme kjønn, klinings med samme kjønn etc opp og ned gata.

Etter det var det tilbake til hotellet for å slappe av litt, før vi testa Über for første gang, for å komme oss tilbake til Castro. Vi skulle nemlig møte pappas pakistanske venninne, Aysha, på en nudel-bar ved navn Slurp, som lå der. God mat, absolutt, og veldig spenstig å komme tilbake på kveldstid. Særlig på Allehelgensaften. Ho-hoi! Vi så mye rart, for å si det mildt. Kan også si at Halloween = furry galore. Sjelden jeg ser så mange fursuits, eller opplever så mye yiffing i full offentlighet. Og akkurat de var ikke bare relatert til Castro engang, vi så dem overalt.

Det var hyggelig å møte Aysha, som jeg har hørt så mye om, og hun hadde med seg kjæresten sin, Chip, som også var ganske hyggelig
. Etter et bedre måltid, kjørte de oss til og med tilbake til hotellet, noe som var greit, mtp. at det regnet. Vi hvilte litt, før vi bestemte oss for å teste utelivet, og denne gangen endte vi opp i Polk Street, nærmere bestemt The Hemlock Tavern, hvor pappa, for første gang på 32 år, ble spurt om legitimasjon! Endelig! Siden jeg hele tiden blir spurt om leg for hver minste lille ting, og han har hovert litt pga. det, var det deilig å se at han ble spurt for én gangs skyld.

Vel inne på Hemlock, bestilte vi hver vår drink. Henry “C”ollins. Helt kurant. Etterpå tok pappa og bestilte en margarita, og fikk et highball-glass fylt mer eller mindre med tequila, før bartenderen hadde i resten av ingrediensene. Jeg tok et sikrere valg og gikk for en eplecider, som smakte som billig hvitvin. Etter at vi følte at vi hadde drukket nok, betalte vi, og bestemte oss for å sjekke ut gratiskonserten på bakrommet. Det var saker, det!

Cover-band som spilte låter av Nine Inch Nails, Underworld, The Kinks, og Runaways. Vi fikk bare med oss Miss Piggy, altså de som spilte NIN-låter, men jeg klager ikke. Det var kjempebra! Musikken pumpa, damene var skikkelig flinke, og jeg følte raskt at kroppsdelene mine begynte å bevege seg, enten jeg ville eller ikke (journ.anm.; jeg ville). Men etter en stund klarte ikke pappas ører mer, så vi dro hjem. Helt greit.

Neste dag, altså tirsdag første november, starta vi med å sjekke ut alternative frokoststeder. Vi endte opp på Mymy, som ble anbefalt av Google. Der fikk vi noen kjempeporsjoner som ingen av oss klarte å fullføre, men godt var det i alle fall. Selv om vi i morgen sannsynligvis kommer til å prøve et annet sted. Så var det å legge ut på den sørgmodige turen for å levere bilen tilbake, før vi hoppa på BART (Bay Area Rapid Transit) tilbake til byen.

Først dro vi på American Giant, en klessjappe som reklamerer med at de har verdens beste hoodier. Jeg kommer nok til å kjøpe en, for de føltes ganske gode å ha på seg. Etter det dro vi på San Francisco Museum of Modern Art, og det fortjener et avsnitt eller to for seg selv.

Det var et absolutt interessant museum, med alt fra fotografier av japanske etterkrigs-fotografer og en en interessant herremann ved navn Antonio Hernandez, til kjente (og mindre kjente) malerier av kunstnere som Frida Kahlo, Diego Rivera, Andy Warhol, Roy Liechtenstein, Salvador Dali, Henri Matisse, og mange, mange andre. Selv ble jeg svært betatt av de to pop art / minimalistene Frank Stella og Ed Ruscha, men interessen min ble også fanget av Mark Grotjahns sommerfugl-bilder, og for ikke å snakke om Anish Kapoors “Vortex”. Hoi! Det var som å trippe på et eller annet mindre lovlig. Ble nesten svimmel av å se på verket.

Vi hadde også en fin lunch, hvor jeg for første gang på reisen fikk tak i Coca-Cola med sukker, direkte fra Mexico. Ikke noe av det columbianske (eller USA-amerikanske for dere ‘plebs’) pisset med high fructose corn syrupe, men real cane sugar. Og det var så godt, og så vel fortjent, siden jeg stort sett har valgt å unngå brus (pga. mangelen på sukker) til fordel for vann og øl i større mengder, samt diverse fruktige saker og noen glass vin.

Etter besøket på SFMoMA, tråkka vi videre og vandra innom Macy’s ved Union Square, ene og alene for å ta heisen til topps og stappe i oss deilig ostekake fra The Cheesecake Factory. Vi gikk også innom Sephora, slik at jeg skulle leeche internett og holde varmen. Det begynte tross alt å bli sent, og da vi dro ut tidlig på formiddagen, var det varmt nok for shorts og korterma skjorte. Ikke utover ettermiddagen og kvelden, viste seg.

Dette var i og for seg en god ting, for det sørget for at vi på veien opp bakkene tilbake til hotellet, gikk forbi San Francisco Art Exchange, men det får dere høre mer om i neste «kapittel» …

– Samlepost for film og bilder
– Bilder 31. og bilder 01.